Internetts historie

av Frank Tverran

Når Sovjetunionen sendte ut satellitten "Sputnik" i 1957, demonstrerte man et betydelig teknologisk forsprang på USA. Det amerikanske forsvarsdepartementet svarte med å etablere "Advanced Research Projects Agency" (ARPA) for at det amerikanske forsvaret skulle kunne ta den vitenskapelige og teknologiske ledelsen blant supermaktene. Dette var den spede starten på det som i dag er kjent som Internett.

I 1962 fikk Paul Baran i det statseide selskapet RAND Corporation i oppdrag fra U.S. Air Force å utrede hvordan man kunne beholde kontrollen over raketter og militær flytrafikk ved et atomangrep. Barans rapport kom med flere løsninger på problemet, men hans endelige forslag var et datanettverk som kunne sende pakker med informasjon til hverandre. Han beskrev også hvordan pakkene skulle merkes med avsender og mottaker og at de skulle sendes fra datamaskin til datamaskin i nettverket til den nådde målet. Hvis pakker ble borte, skulle de kunne sendes på nytt. Selv om informasjonspakketeorien var lansert i juli året før av Leonard Kleinrock, så var dette første gangen man lanserte tanken om at en hvilken som helst datamaskin i nettet skulle kunne ta imot informasjonen. Tidligere var det bare utredet muligheter for å sende informasjonspakker fra en bestemt datamaskin til en annen.

Fra 1962 til 1969 skjer det meste av internettutviklingen i "tenkeboksen". En masse planlegging og utviklingsarbeid i årene 1962 til 69 førte til at man i 1969 ved hjelp av ARPANET kunne kople sammen universitetene i Loa Angeles, SRI, Santa Barbara og Utah. Dette ble de aller første fire vertsmaskinene på internett. Men foreløpig var de bare verter for hverandre. Det skjer deretter en gradvis men langsom utvidelse av antall verter, hovedsakelig innen universitetsmiljøene, men i 1971 kom også NASA med.

I 1972 lagde Ray Tomlinson ved firmaet BBN det første programmet for E-post. Det samme året ble også ALOHanet ved universitetet på Hawaii koplet til ARPANET. ARPANET lanserte også Network Control Protocol (NCP), noe som tillot kommunikasjon mellom verter som kjørte i samme nettverk.

The Advanced Research Projects Agency (ARPA) endret navn til The Defence Advanced Research Projects Agency ( eller DARPA ).

Utviklingen av det som senere skulle bli TCP/IP ble startet opp i 1973 under ledelse av Vinton Cerf fra Stanton og Bob Kahn fra DARPA. Det nye med denne protokollen var at den tillot forskjellige datanettverk å kople seg til hverandre og å kommunisere.

Ordet "Internett" ble først nevnt i 1974 i en rapport skrevet av Cerf og Kahn. En annen viktig ting som skjedde dette året, var at BBN åpnet Telenet som i motsetning til ARPANET var offentlig tilgjengelig.

I 1976 ble det litt mer fart i sakene. Da utviklet Dr. Robert M. Metcalfe Ethernet, noe som gjorde at coaxialkabler kunne transportere data meget raskt. Programmet UUCP ( Unix-to-Unix CoPy) ble utviklet ved AT&T Bell Labs og distribuert sammen med UNIX året etter. UUCP fikk en ganske stor betydning fordi det ble brukt som basis for utviklingen av USENET. Dette ble utviklet i 1979 av studenten Steve Bellovin sammen med programmererne Tom Truscott og Jim Ellis. Dette blir brukt til "Newsgroups", diskusjonsgrupper som tar for seg utvalgte temaer og som blir drøftet av folk fra hele verden. USENET er ikke betraktet som en del av Internett siden det ikke baserer seg på TCP/IP. Det er derfor UNIX-systemene rundt i verden som forbinder dette nettet.

Aktivitetene på datanettene var beskjedne ved inngangen til 80-tallet. Det skulle da også gå ytterligere 10 år før det for alvor "tok av". I 1981 var det fortsatt bare 213 vertsmaskiner på Internett. Mens man før 1980 i hovedsak var opptatt av tekniske løsninger, var man fra 1980 til 1990 mer opptatt av å få så enhetlige systemer og standarder som mulig. Vi kan si dette først og fremst ble tiåret for å organisere seg.

Det skjer nå en galopperende utvikling på 80-tallet. Hvert eneste år kommer nye og viktige ting i utviklingen av det vi i dag kjenner som Internett. Noen av de viktigste tingene må nevnes her. I 1981 kom satellitt- og radioforbindelsene.

I 1982 ble endelig TCP/IP anerkjent som en internasjonal protokollstandard . Den 1. januar 1983 gikk man over fra NCP til TCP/IP.

I 1983 kom en annen viktig ting på plass: Universitetet i Wisconsin fant opp Domain Name System (DNS). Dette gjorde at informasjonspakker kunne ekspederes direkte til et domenenavn som serveren oversatte til det tilsvarende IP-nummeret. Dette gjorde det mye enklere å bruke nettet fordi man ikke behøvde å huske lange rekker med nummer.

ARPANET ble i 1984 delt i to nettverk: MILNET og ARPANET. MILNET skulle heretter bare dekke det militære behovet, mens ARPANET skulle ta seg av det øvrige. Dette året kom også NSFNET ( National Science Foundation Network ) og de gamle linjene ble hetende CSNET. Norge koplet seg til NSFNET i 1988.

Oppfinnelsen og utviklingen av routeren er etter min mening lite vektlagt i historien om Internetts utvikling. En router har tre funksjoner i et nettverk: Starte trafikk, stoppe trafikk og vise vei. IBM var tidlig ute med avanserte routere ved oppgraderingen av CSNET. Et annet selskap, Cisco, er i dag verdens største produsent av routere. Det sier noe om utviklingen at dette i dag er et av de 40 største foretak i verden. Selskapet ble startet av ekteparet Lerner/Bosak på midten av 80-tallet. Disse to gravde egenhendig ned kabler på universitetsområdet til Stanforduniversitetet. Målet var å binde nettene i de forskjellige fakultetene sammen. Gründerne ble raskt presset ut etter at profesjonelle investorer fattet interesse for produktene. Når gründerne solgte seg ut var foretaket verd 1 milliard dollar. Drøye ti år senere er den børsnoterte verdien i overkant av utrolige 60 milliarder dollar!

I 1990 opphørte ARPANET å eksistere og de originale 50Kbs-linjene ble erstattet av NSFNETs 1.544Mbps-linjene (T1) Det samme året lager Tim Berners-Lee og CERN i Genève et hypertekstsystem som gjør nettet enda mer tilgjengelig. Året etter kommer Word-Wide Web ( WWW ) fra CERN. På grunn av den eksplosive utviklingen på Internett, ble en av de første oppgavene til NSFNET å oppgradere nettet. Allerede i 1992 oppgraderte man til T3-linjer i nettet. Trafikken på dette nettet passerte 10 milliarder pakker i måneden.

I 1993 skjer det en svært viktig ting for utviklingen av Internett. Da utvikler Marc Andreessen og NCSA i samarbeide med universitetet i Illinois et grafisk brukergrensesnitt for WWW som de kalte "Mosaic for X". Mosaic ble utrolig populært og førte til en økning i servertrafikken på Internett tilsvarende 341.643% i året! Mange hevder at Internett først begynte sin historie med Mosaic.

Fordi Internett først og fremst var utviklet for statlig og vitenskapelig bruk, var det restriksjoner på bruken av nettet til langt inn i begynnelsen av 90-tallet. Det var først når det begynte å komme uavhengige kommersielle nett at det var mulig å komme tvers over USA fra en kommersiell hjemmeside til en annen uten å behøve å benytte statlige Internettkabler.

I 1994 skjer det ikke tekniske ting av betydning, men det skjer en enorm utvikling på brukersiden. Dette året kom de første kjøpesenterene og pizzarestaurantene på Internett. Den første cyberbankrøveren ble tatt. Dette var Vladimir Levin fra St.Petersburg i Russland som robbet Citibank for flere millioner dollars mellom juni og august. Jim Clarke kjøper Mosaic, men på grunn av problemer med rettigheter til navnet, blir dette lansert som Netscape. Netscape ble lansert i april 1994 og oppnådde 65 millioner brukere på ett og ett halvt år. Når det senere gikk opp for Microsoft hvilket potensiale det lå i å ha en browser for Internett, begynte den store browserkrigen mellom de to selskapene.

Frem til 1995 var det gratis å registrere eget domene. NSFNET tar fra 14.august 1995 USD50 i årsavgift.

I 1995 ble også JAVA og JAVASCRIPT lansert av Sun. Java er et arkitekturnøytralt programverktøy som fungerer på alle datamaskiner, både Mac og PC. Virtuelle miljøer ( VRML ) begynte også å komme i 1995.

I 1996 fortsetter utviklingen i eksplosivt tempo, men nå kommer for første gang i Internetts historie en rekke restriksjoner. I Kina må brukere registrere seg hos politiet, i Saudi Arabia er bruken av Internett begrenset til universiteter og sykehus, i Singapore må sider som inneholder politisk og religiøst stoff registreres hos myndighetene og på New Zealand blir datamaskiner klassifisert som "publikasjoner" for sensur og undersøkelser. Den teknologien som utvikler seg mest dette året, er teknologien knyttet til søkemotorer. Det å eie en søkemotor er en god forretning ettersom annonseinntekter knyttet til disse nettstedene fordobles hvert år.

Fra 1996 og fram til 1999 skjer det en stor utvikling innen radio, TV, telefoni video og musikk. I 1998 tillot US Postal Service salg av frimerker over Internett. Frimerkene ble kjøpt og overført over nettet for å bli printet rett på konvoluttene hos kjøperen.

En viktig oppfinnelse i 1998 var MP3, programmet som er i stand til å komprimere musikk i form av lydfiler. Filene kan lastes ned på harddisken rett fra Internett og avspilles med CD-lydkvalitet.

I 1999 kom Napster og Shawn Fanning skapte et "peer to peer"- fildelingssystem.

Internett overlevde tusenårsskiftet til tross for mange dystre spådommer.

Den 11.september 2002 - når Twin Tower ble ødelagt i New York - var Internett det stedet man først fikk informasjon om det som hadde skjedd. E-post har nå blitt så vanlig at det er merkelig å ikke ha e-postadresse.

Jeg har i denne artikkelen forsøkt å peke på en del viktige og interessante hendelser i utviklingen av Internett fra 1957 og fram til i dag. Utviklingen av Internett, særlig etter 1990, kan fylle flere bøker. Det som står her blir derfor nærmest skjematisk.

Kilder:

"Hobbes Internet Timeline v3.3"
"The History of the Internet" by Dave Kristula
"A Brief History of the Internet" by Walt Howe
Sveriges Televisjon SV2
VG
.net magazine #100