Helge Ellingsen Waagaard:

Eidsvollsmannen fra Ringerike
 

Helge Ellingsen Waagaard var født 27.januar 1781 på Waagaard i Norderhov. Av yrke var han gårdbruker og dragonér. Han døde på Vågård allerede den 25.3.1817 etter sår han pådro seg i krigen. Hans far døde samme året. Waagaard ble gift med Anne Eriksdatter Kihle 13.2.1812. Anne var født 20.5.1786 på Kihle i Norderhov og døde den 7.8.1863 på Haugsrud i Begnadalen.

Fra 1807 til januar 1814 var Danmark-Norge i krigen på Napoleons side. På denne måten havnet vi også i krig med Sverige. Denne krigen tapte vi, og det ble inngått fredsavtale i Kiel 14. januar 1814. Den norske stattholderen og danske arveprinsen Christian Frederik fikk beskjed om å forlate Norge, men gjorde det ikke. Den 16. februar ble Notabelmøtet på Eidsvoll holdt og det ble besluttet å kalle inn til en grunnlovsgivende forsamling. Den 25. februar ble kirkeeden sverget og deretter ble det valgt representanter. I perioden 10. april til 20. mai var representantene samlet på Eidsvoll for å lage en grunnlov og velge en konge. Den 17. mai ble Grunnloven underskrevet og kong Christian Frederik valgt. Det var krig mellom Sverige og det nye Norge i ca. 2 uker og den endte med fredsavtale i Moss 14. august.

Under denne korte krigen svømte Helge E Waagaard over Glomma og skal visstnok ha drept flere svensker. Her ble Musketeer i det Nordenfjeldske Infanteri-Regiment Helge E Waagaard såret og han ble da fraktet tilbake til Vågård hvor han 3 år senere døde av skadene.

Den 4. november samme år vedtok Stortinget den nye grunnloven for unionen mellom Sverige og Norge.

Helge Ellingsen Waagaard ble senere dekorert sammen med flere andre for sin krigsinnsats og for "edel dåd". Dette var de første soldatene som ble dekorert etter den nye grunnloven.

I en epilog om eidsvollsmennene beskrev Henrik Wergeland om Helge Ellingsen Waagaard følgende:

"Musketér Waagaard Slog mange Svensker ihjel inden Rigs-forsamlingen.”

Dette må forstås ironisk: Å slå svensker "ihjel inden Riksforsamlingen", må bety at vår mann var "stor i kjeften" i betydningen førte sterk tale mot Sverige og svenskene (mens utenfor Riksforsamlinga, på slagmarken, ville det kanskje ikke bli like lett å slå dem).

Helge E Waagaard var kjent som en snill og flink bonde, han var veltalende og lojal.

Riksforsamlingen bestod som kjent av to politiske hovedfraksjoner, og Helge E Waagaard tilhørte Selvstendighetspartiet. Han var også en foregangsmann for at verneplikten skulle bli grunnlovsbestemt.

I følge Henrik Wergeland skal Helge Ellingsen Waagaard ha talt 4 ganger under Eidsvollsmøtene.

2 x 4 barn
Det har i perioder vært noe tvil om etterslekten etter Helge E. Waagaard. Dels fordi Annes mann nr 2 tok hennes etternavn og dels fordi hun hadde 4 barn med begge mennene.

Helge og Annes barn
1
Erik (1812-1859)
gift med Anne Christine Elisabeth Olsdatter Bjøre f 26.03-1826 fra Krødsherad. De hadde ingen barn. I 1871 solgte Anne Christine, som da var blitt enke, Vågård til Erik Helgensens bror Elling Helgesen og deres halvbror Ole Gulbrandsen som den gang bodde på søndre Hougsrud i Bengnadalen,

2
Elling (1813-1890)
gift med Maren Johanne Holmboe, som var datter av sorenskriver J.G.Holmboe. Elling var sakfører og tjente i fem år for sin svigerfar. Elling Helgesen kjøpte Vågård av sin svigerinne i 1871. (Se under broren Erik). Elling arvet etter sin mor et av de tre brukene Marigård (Kihle-Marigård).

3
Marthe (28/08-1815- 05/08-1848)
gift med Christoffer Eriksen Bårnås Heen (1815-27.02.1860) Marthe Vaagaard og Christoffer Eriksen Heen er søskenbarn. Christoffer fikk ved skjøte datert 12/12-1840 overdratt søndre Hen av sin stefar Anders Hansen for 4000 spesidaler. Anders Hansen opprettet samtidig et gavebrev til sin stedatter Martes barn, Edvard og Thor, til sammen 500 spesidaler. Beløpet skulle bli stående i gården inntil Christoffer utbetalte beløpet. Christoffer var også en tid eier av Nordre Hen som han kjøpte i 1849 av Erik Gudbrandsen, sønn av hans farbror Gudbrand Christoffersen.
 

Nordre Heen ble noe tid etter solgt til Helge Gudbrandsen Waagaard og har siden vært i den slekten. Christoffer hadde ved kontrakt av 10/03-1856 antatt til møller Ole Christian Jonasen som skulle bruke mølla under gården med jord og påstående hus. Plassen ble kalt Vassløs, fordi vannet normalt frøs på vinterstid. Dessverre så kom det snart en tragedie, for den 27/02-1860 druknet både mølleren Ole Jonassen og Christoffer Eriksen. Skifte etter Christoffer er datert 31/03 og tinglest 13/03-1863. Skiftebrevet etter Marthe er sluttet 13/12-1857. Han druknet.


4
Ole (1816-1881)
gift med Anne Caroline Fougner, Ole Helgesen Vaagaard var kjøpmann i Drammen. De hadde ingen barn etter seg.

Gudbrand og Annes barn

Selv om Gudbrands barn strengt tatt ikke hører med til historien om Helge Waagaard, tar jeg her med informasjon om hans barn. Dette fordi det har vært tvil om hvem som er etterkommere etter Helge og hvem som er etterkommere etter Gudbrand.

Anne Eriksdatter ble gift for 2. gang i 1819 med Gudbrand Olsen Wager. Han kalte seg senere for Waagaard, og det var en sjeldenhet den gangen at mannen tok navnet til den han giftet seg med. Han var født 1785 og døde i 1839. Han var fra vestre Vaker i Norderhov. Gudbrand Olsen kjøpte Søndre Hougsrud i 1835. Gudbrand flyttet til Vågård i Haug og ble bruker der når han giftet seg med Anne.

Gudbrand var bror til Engebret Olsen Moe som er far til dikterpresten Jørgen Moe. Gudbrand bodde aldri på Søndre Hougsrud etter at han fikk skjøte på gården i 1835. Anne Eriksdatter flyttet derimot til Søndre Hougsrud etter at Gudbrand døde og drev gården frem til sønnen Ole tok over i 1846.og bosatte seg der.

Gudbrand og Anne hadde følgende 4 barn:


1
Else Helene 1820-

2
Ole 1822- (Vi ser at han eier flere eiendommer i Ådal i matrikkelen 1886)
gift med Berte Marie Malla Olsdatter Bjøre (26/09-1822-1896)

3
Edvard Martin 1827-

4
Helge 12/12-1829 - 27/07-1909 ( Han er også eier av mange eiendommer i Ådal)
gift med Sigrid Olsdatter Øen (20/02-1836-1923) Helge var eier av Nordre Hen en tid fra 1850 årene. Fra desember 1864 var han eier av nordre Lunde som han kjøpte av sin svoger Harald Olsen for 7450 spesidaler. Skjøtet er datert 9. desember 1864, tinglyst 15. desember 1864.

 

På Nordrehov kirkegård er det to gravstøtter etter Helge Ellingsen Waagaard, den ene ble reist av enken, Anna E Waagaard og den andre ble reist av den etterlevende Waagaardslekten på slutten av 1800 tallet.



Kilder:
Kåre Haukås: Norsk Biografisk Leksikon, bd. 18, Oslo 1977.
Heftet Ringerike
Ringerikes Blad
Eidsvollsmuséets nettsider
Nils Elsrud
"Skandinavisk Historisk Magasin" nr. 2 -1995