Vi vet omtrent hva historikerne vet, men
hva blir det igjen av personen Anna om vi ikke trekker noen logiske
konklusjoner om hennes personlighet?
Ingen vet helt nøyaktig hvordan Anna så
ut. Det finnes et portrett i Norderhov kirke, men datidens portrettmalere
var ikke alltid så nøye med sannheten. De lagde gjerne personene mye
vakrere enn de var i virkeligheten. Men hun hadde ganske sikkert både
mørke øyne og mørkt hår.
Var det så en stakkarslig undertrykt
15-åring som kom til Norderhov i 1682 for å inngå arrangert ekteskap
med den halvgamle presten Jonas Ramus?
Neppe. Anna kom selv fra en storgård i
Sørum, og nesten hele slekten var prester eller øvrighetspersoner. Hun
hadde allerede fra tidlig barndom "gått i lære" for å bli
prestefrue. Hun kjente prestegårdens rutiner og gjøremål inn og ut.
Foruten en dugelig medgift hadde hun ganske sikkert med seg sin egen
tjenestepike. Dette var gjerne en litt eldre og erfaren
"innejente" som på vegne av prestefruen sto for den daglige
husholdningen på gården.
At Anna hadde lederegenskaper og en vilje
av stål, viser mye av historien oss. Ringerike har neppe hatt en mer
formuende person verken før eller siden. Hadde vi regnet om hva hun eide
ved sin død til dagens kroneverdi, ville det blitt et tresifret
millionbeløp.
Men var Anna lykkelig? Hun døde i 1736, 69
år gammel. Da hadde hun overlevd både mann og 5 barn. Hun hadde fått ett
barn i året fra hun var 16 til hun var 20. Det oppsto komplikasjoner når
datteren Anna Sophie ble født i 1687. Dette medførte at den da 20 år
gamle Anna ikke måtte bli gravid mer. Selv om mannen Jonas var en opplyst
mann, så var prevensjonsmetoder sikkert ukjente saker i datidens
prestefamilier. Skjebnen var da ofte ensbetydende med seksuell
avholdenhet, noe som ganske sikkert måtte ha vært en lidelse for den
temperamentsfulle og bevisste Anna.
Jonas Ramus var en samtidig
"kjendis". Han var forfatter ved siden av å være prest. Men
hans forfatterskap og elendige litterære karriere kan tyde på at han
ikke hadde spesielle ambisjoner i retning av å bli en formuende person.
Til det var han for opptatt av det åndelige. Det var naturligvis mannen i
familien som den gangen sto som eier og kjøper av fast eiendom, men mye
kan tyde på at var Anna som sto for dette.
Etter hans død i 1718 ser vi at Anna
forsetter å kjøpe fast eiendom. Dette ville hun neppe ha gjort hvis hun
ikke hadde hatt interesse for dette tidligere. Allerede i 1694 kjøpte
Jonas Ramus Hverven gård. Til sammen kjøpte de omtrent 8 gårdsbruk og
Anna var mye av drivkraften bak. Hun hadde lovt bort en av gårdene i
medgift til Anna Sophie. Men gården skulle ikke overføres før Anna
Sophie hadde fått et barn. Anna Sophie fikk et barn, men døde selv i
barselseng. Selv om svigersønnen, fogden, var en fyr med spisse albuer,
så fulgte flere opprivende rettssaker om medgiften. Dette viser Anna
Colbjørnsdatters sterke engasjement i å beholde sin egen formue
udelt.
© Frank Tverran RingeriksPorten
Anna og samtiden:Her har vi satt Anna Colbjørnsdatter inn i samtidig tidsperspektiv
|
