Historien om
Hønefossen
av Frank Tverran
Hønefossen må ha vært en yndet fiskeplass for jernalderfolket på
Veien. Og fossen har nok bidratt til at den store bosettingen på Veien
ble mer attraktiv. Den gangen var det jakt, fiske og handel som dannet
grunnlaget for samfunnet. Elven og de mange fossestrykene var en
naturlig beskyttelse mot fiender fra det uoversiktelige øst samtidig med
at en her fikk rikelig med drikkevann og mat.Også jernalderfolkets håndverkere hadde behov for vann, enten det
gjaldt farging av ull eller smiing av våpen.
Men den moderne byen Hønefoss er tuftet på
tømmer og sagdrift - derom hersker ingen tvil.
Veienfolket fant mat i fossen
Illustrasjon: © Frank Tverran
|
Skulpturen "Oppgangssaga" av Knut Steen er nå plassert
midt ute i det som er igjen av fossen.
Foto: © Frank Tverran
Den første sagindustrien antas å ha begynt ved fossen i rundt 1620.
Grunnen til at vi vet noe om dette, er at kong Kristian den IV ønsket å
stoppe det han kalte rovdrift på skogen ved å legge ned i alt 8 sagbruk
på Ringerike. Dette gjorde han for å sikre førsteklasses tømmer til sine
egne skipsverft.
|
Men dette stoppet ikke Hønefossingene. København var langt unna, og folk
var nok ikke så lydige, for sakene ble gjenopptatt og innskjerpet ved to
kongebrev i 1632. Men til tross for dette, fantes det fortsatt i følge
skattemanntallet 6 sager i full drift i 1640. Men det var rike folk som
eide sagbrukene, fra Kristiania og Drammen, og det var ingen stor iver
etter å stoppe disse.
Allerede i skattemanntallet i 1654 var antallet steget til 16 sager og i
1658 var det 23 sager. Dette var etter datidens målestokk en rivende
utvikling.
Foto: © Frank Tverran 2004
På dette flyfotografiet kan du se at fossen i dag bare
begrenser seg til et område til høyre på bildet. Men på slutten av
1800-tallet bredte den seg over hele det området som er markert.
Fortsetter >>>> |
