De fleste som har levd noen år innser at det meste som skjer rundt oss kan deles inn i perioder. Fra millennier med global utvikling  til desennier i det enkelte menneskets liv. Og det er spesielt en utvikling av det siste som foredles innen frimureriet.

Frimurerlosjene har det ikke vært skrevet mye om. Det skyldes nok i hovedsak at de som er med der ikke snakker særlig om det til utenforstående, og at de som ikke er medlemmer har en begrenset interesse for stoffet. Sistnevnte kan også finne sin årsak i det paradoks at den intellektuelle kapasitet som kreves for  sette seg inn i mysteriet gjør at man velger bort å skrive denne type artikler til fordel for andre og mer givende sysler. Vår esoteriske nysgjerrighet overgår heldigvis av og til vårt intellekt.

Det er lenge siden man trodde frimurerne spiste spedbarn og drakk blod i skinnet fra sorte stearinlys.  Men det har alltid vært slik at det har blitt spekulert og fantasert om ting hvor man ikke har fått fakta på bordet. Nazistenes redsel for frimurerne som nettverk gjorde at de forsøkte å latterliggjøre frimurerne under annen verdenskrig. Dette fyrte oppunder de  mange fantasifulle fortellinger knyttet til frimurerlosjene.

At det finnes en del merkelige ritualer hos frimurerne er ikke så underlig når vi tenker på at verdens første storlosje ble stiftet allerede 24.juni 1717. Dette skjedde på vertshuset ”At the Goose and Griderion” i London. Stormesteren i den engelske storlosje som fra 1813 ble kalt ”United Grand Lodge of England” ( UGLE ), fikk en posisjon som ingen frimurer hadde hatt tidligere. Han var øverste instans i et internasjonalt nettverk av en størrelse som bare kan sidestilles med det  Paven er leder av. Frimurerbevegelsen er blant de mest innflytelsesrike og minst omtalte organisasjoner i verden.

I 1723 ble en grunnlov ( Anderson-konstitusjonen ) godkjent og gjaldt fra da av som viktigste ideologiske rettesnor for frimurerbevegelsen. I gamle dager var frimurerne i hvert land forpliktet til å tilhøre den spesielle religion som gjaldt for landet eller folket, men i den nye grunnloven behøvde man bare forplikte seg til den religion som alle mennesker er enige om, for deretter få bestemme etter egen overbevisning. Frimurerne skal altså være gode og hedelige menn av ære og med moralsk styrke, uten hensyn til sin tro eller den overbevisning man ellers måtte ha. I dette ligger et viktig strategisk valg. Frimurerne ville ved en slik regel også kunne utgjøre en demper på det som religionskrigene hadde utgjort et par generasjoner tidligere. På begynnelsen av 1700-tallet var dette ganske revolusjonerende tanker. Men mye er endret siden den gangen.

Siden 1717 har verdensfrimureriet hatt en eventyrlig vekst og prinsippene til den første grunnloven har stort sett vært fulgt. Selv om den første norske losje ( St. Olai-logen) ble opprettet i Kristiania allerede i 1749, var den en filial av den danske St. Martin-logen i København. Fra 1818 var man knyttet til det svenske systemet hvor svenskekongen selv hadde tittel av Salomons Vikar. Først i 1891 ble man i Norge helt selvstendig.

I 1999 feiret frimureriet i Norge 250 år. For frimureriet i Norge, i likhet med i Sverige, Danmark, Island og delvis Tyskland, er forutsetningen tilslutning til den kristne tro, men innenfor denne rammen kreves ikke tilslutning til særskilte dogmer eller bekjennelser.

I frimurerlosjen vier man sin oppmerksomhet til det indre arbeide – preget av stillhet og refleksjon. Man søker å forholde seg til motsetningene mellom den materialistiske og den åndelige verden – det vil si at man forsøker å balansere det liv som så lett preges av materielle goder med et arbeide som stimulerer de åndelige livsverdier.

Den minste, men viktigste byggsteinen i dette globale byggverket er losjen. Losjen er et sted hvor frimurerne kommer sammen og utfører sine ritualer og seremonier. I dagens språkbruk kan det virke noe negativt og uvant ved ordet ”ritualer”. I frimurerisk forstand er et ritual å forstå som et program eller en ”kjøreplan” som følges på hvert eneste møte.

Losjen er frimurerens åndelige hjem hvor han arbeider med seg selv og hvor han utvikles gjennom et tett og lukket broder-fellesskap. I Hønefoss ligger losjen på toppen av Nordeagården i Storgaten 2. Dette har vært fast møtested for frimurerne siden 1909, først som en underavdeling til Drammen og først fra 1999 som en selvstendig enhet med nesten 200 medlemmer. Noen har kanskje lagt merke til at det står ”LOGEN” over inngangsdøren.

Ritualene er gamle. De virker derfor kanskje litt merkelige i dag, men ikke mer merkelige enn de som praktiseres i de forskjellige kirkene, f.eks ved en katolsk høymesse. Ritualene og gradene er ofte symboler på en personlig utvikling det enkelte medlemmet gjennomgår. Frimureriet tilbyr sine medlemmer et pedagogisk læresystem som dreier seg om det enkelte menneskes personlighetsvekst og selvforedling.

Det legges inn ferdighetsprøver, noe som er årsaken til hemmelige ritualer. Det ville jo vært for dumt om de som skulle ta disse testene hadde lest svaret på forhånd? Det enkelte medlem skal føle at han står trygt på ett erfaringstrinn før han tar det neste. Han skal derfor ikke få  vite hva som venter ham i neste grad. Overraskelsesmomentet er en viktig del av selve pedagogikken. Derfor må dette også være utilgjengelig så vel for utenforstående som for frimurere på lavere trinn.

I dag fremstår losjen som en oase i hverdagens stress med et kameratskap og sosialt samhold som dessverre blir stadig mer mangelvare i vårt høyteknologiske mediesamfunn.

Denne artikkelen er sist redigert 11/1-2004

FRIMURERLINKER:

Den Norske Frimurerorden

Den Danske Frimurerorden

Den Svenske Frimurerorden

Den Islandske Frimurerorden

Den Finske Frimurerorden

Link til informasjon om alt som har med frimureriet å gjøre