Den nye byen ville ha kirke
Da Hønefoss fikk bystatus i 1852 ble det også viktig å arbeide for at byen skulle få sin egen kirke.

Vi vet at politikerne den gangen holdt på som de ville gjort i dag med å diskutere budsjett og plassering. Men etter 10 år sto kirken ferdig. Kirken er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch og vedtak om bygging ble besluttet i Hønefoss bystyre lørdag den 12. mars 1859.

Det hadde tidligere vært en diskusjon om byen skulle få steinkirke eller trekirke. Det siste ble til slutt valgt bl.a. fordi en steinkirke ville kostet det dobbelte. Kirken ble bygget og gaten fram til kirken fikk navnet Kirkegaten. Det var dramatikk under byggingen da den danske byggmesteren falt ned og omkom. Kirketårnet måtte derfor ferdigstilles av Hans Vaker.

Tidlig foto av Hønefoss kirke. Fotograf ukjent.

Innsamlinger
Da som nå var det nødvendig å samle inn midler. I begynnelsen av 1862 ga Christen Rode Krefting på Egge, 300 spesidaler til den største kirkeklokken og Olaus Ferden ga 50 spesidaler til kirken. Til konstruksjonen i selve kirketårnet, benyttet man mastefuruer. Disse ble hugget i Vesternmarka og gitt av Madam Gunhild Vesteren¹. Det ble også holdt en stor basar for å samle inn penger til inventar i kirken.

Innvielsen
Innvielsen fant sted onsdag² 10. desember 1862. Kvelden før ble det ringt en time med kirkens to klokker. Dette var innledning til den store dag. Det var utstedt 600 billetter til kirken og denne dagen var alle butikker stengt og "hverdagslivets Travelhet af ethvert slag var lagt til side." Byen skulle feire innvielsen av sin nye kirke.

Klokken 09.30 ble kirken åpnet, og en prosesjon av presteskapet og byens embeds- og ombudsmenn gikk fra fogd Owrens hus. Ritualet ble utført av de presene som deltok. Det var biskop Jens Laurits Arup, prost Brede Thurmann, res.kap. Peter Fredrik Brock, samt tidligere sokneprest i Norderhov, Johan Lyder Brun. Biskop Arup sto for selve innvielsen og holdt dagens preken. Som tekst hadde han valgt Jesaias 55. 10-11.

Det var en stemningsfull gudstjeneste som også gjorde inntrykk på en stor forsamling som ikke fikk plass inne i kirken.

Etter gudstjenesten var det stor festmiddag på Glatved Hotell med ordfører Holmboe og fogd Owren som verter.

Det første interiøret - muligens fotografert av Rødsten Knutsen.

Høsten 1951 begynte man arbeidet med å restaurere kirken. Dette arbeidet sto under ledelse av byingeniør Johannes Ryste etter anvisninger fra arkitekt Arnstein Arneberg. Man ønsket å ha kirken ferdig til byens 100-årsjubileum i 1952. Kirken ble gjenåpnet søndag 20. april 1952.

De to små englefigurene har vært i kirken hele tiden. Disse var en gave fra brukseier Ole Røshom. Disse skal minne om "de to nødvendige trinn i den enkeltes liv med Gud", slik det ble sagt i Hønefoss menighets festskrift fra 1916: "Først leser man Guds ord og samler sig kraft i et kristent liv, og så gaar man med løftet pande og tak til Gud ut og anvender kraften fra Gud i sit menneskeliv."

Den store alterkalken av sølv er tegnet av arkitekt Thorolf Ridder og utført av gullsmed Jørgensen av sølv som ble innsamlet i 1949.

Spesielt døpefat

Døpefatet i Hønefoss kirke. Foto: Frank Tverran

I forbindelse med restaureringen ga Hønefoss Sparebank en ny døpefont til å ha i koret. Men man beholdt det gamle døpefatet som prost Christophersen hadde tegnet i 1905. Dette var delt i to av "hygieniske grunner". Man tok altså rent vann fra den ene delen og helte det over barnehodet som var over den andre delen. Vi er ikke kjent med at det finnes maken til dette døpefatet. Det benyttes den dag i dag.

Kirkegården
Kirkegårdsområdet ble innviet samtidig med kirken den 10.desember 1862 av biskop Jens Lauritz Arup. Vi hørte den gangen til Oslo bispedømme.
Den første begravelsen fant sted den 16.desember 1862. Det var proprietær (godseier) Christen Rode Krefting fra Egge i Haug som ble begravd. Han hadde som nevnt gitt den største av kirkeklokkene, og den første begravelsen den skulle ringe i, ble altså hans egen.
 

Eget prestegjeld. Før Hønefoss ble egen kjøpestad, var samfunnet ved Hønefossen delt mellom to kirkesogn. Sydsiden tilhørte Norderhov hovedsogn og Nordsiden var knyttet til Haug annekskirke.

Otto Christophersen Fotograf ukjent.

Det ble arbeidet hardt for at Hønefoss skulle bli eget prestegjeld. I tillegg til at Hønefoss var blitt by var det også en sterk økning i folketallet. Hønefoss hadde i 1862 750 innbyggere. Omkring 1910 var innbyggertallet øket til 2700. Ved kongelig resolusjon av 1. juli 1913 ble Hønefoss eget prestegjeld og Otto Christian Cristophersen (1867 - 1928) ble utnevnt til sokneprest. Han var prestesønn fra Ådalen, og hadde allerede fungert som prest i kirken siden 1. januar 1900. Da gjennom et tredjepresembete i Norderhov.

Orgelet
Det første orgelet ble bygd av orgelbygger Anders Gulbrandsen Gomnæs. Dette kostet 300 spesidaler - et beløp som ble bevilget av bystyret den 9. oktober 1861. Dette orgelet hadde 8 stemmer og 392 piper.

Det var et mekanisk sløyfeladeorgel med flg. disposisjon: Manual, Principal 8', Gamba 8', Gedakt 8', Salicional 8', Octav 4', Octav 2', Quint 2 2/3' Bordun 16'. Orgelhuset var ca. 320 cm bredt, ca. 310 cm høyt og ca. 190 cm dypt. En senere utvidelse på baksiden. Fasaden var klassisk preget med 4 felter med stumme pipeattrapper i tre, to store på sidene med 5 piper i hver, to mindre på midten med 7 piper i hver over notebrett og symmetrisk fordelte registertrekk. Orgelet hadde påfallende mange trepiper. Magasinbelg og sløyfelade. I vindladen og litt over notebrettet var stemplet A. Gomnæs 1862. Fargen var  mørkebrun med forsølvede trepiper i fasaden.

Orgelet tilhørte "Albrechtsen-tradisjonen" og er antagelig det siste orgelet som Gomnæs bygget. (Rapport ved S. J. Kolnæs 1982)

Dette orgelet gjorde tjeneste i Hønefoss kirke fram til 1888.

I 1911, etter 24 års lagring, ble det solgt til Metodistkirken for kr 100,- Der ble det stående fram til 1984. Organist Signe Berg, som i 1984 var organist i Hole, sørget for at det gamle orgelet ble tatt vare på og plassert i Hole gravkapell. Der er altså Hønefoss kirkes første orgel fra 1862 fortsatt i bruk.

Kirkens første orgel, her i Hole gravkapell. Foto: Frank Tverran 2006

Nytt orgel
Kirkens andre orgel ble levert av August Nielsens Orgelfabrik i Kristiania i 1888 (senere J. H. Jørgensen Orgelfabrik). Dette hadde 10 stemmer og 459 piper. Orgelet forsvant da Hønefoss kirke fikk nytt orgel i 1940. Det har helt sikkert blitt kastet eller blitt overtatt av Jørgensen. Kanskje noen av stemmene eller pipene er brukt om igjen i det nye orgelet.

Det tredje orgelet
Det neste orgelet var en gave fra Hønefoss Sparebank. Orgelet ble produsert av J.H.Jørgensen Orgelfabrik i 1939-40. Dette ble innviet den 8. september 1940. Nå var man kommet opp i 20 stemmer, 14 transmisjoner og 1359 piper.

Restaurering av orgelet.
58 år senere begynte orgelet å lage problemer. Toner virket ikke mens andre toner gav lyd når de ikke skulle. Innkjøp av nytt orgel ble vurdert. Dette ble for dyrt.

Orgelet ble derfor restaurert i 1998 av Norsk Orgelverksted i Snertingdal. Hans Olav Lien sto for en vesentlig del av denne restaureringen. Hele hans idé med orgelet ble satt ut i livet, ikke minst det at ingenting skulle endres av instrumentets karakter.

Lien måtte imidlertid designe et nytt spillebord, da det gamle masseproduserte ikke passet inn i interiøret. Selve byggingen ble utført av August Laukhuff i Weikersheim i Tyskland, som også i sin tid hadde lagd det gamle. En ekstra lade med 156 små piper ble også tilføyd inne i orgelhuset, slik at tangentene skulle ha selvstendige piper helt opp i den øverste diskanten. Det var Stein Johannes Kolnes (ofte brukt av Riksantikvaren som konsulent i orgelsaker) som var den formelle konsulenten.

Kirken fotografert i 2005 - foto: Frank Tverran


Tilbake til de gamle fargene.
Etter en tid ble kirken malt hvit. Vi vet ikke akkurat når, men et maleri fra 1888 og et fotografi fra 1915 viser de opprinnelige fargene. Sannsynligvis ble den hvit fordi det var blitt en "motesak" at kirker skulle være hvite. Senere dukket ideen opp om å male kirken i de opprinnelige fargene. Diskusjonen gikk i mange år om kirken skulle få de gamle fargene eller om den fortsatt skulle være hvit. Men i 1998 ble kirken malt i sine opprinnelige farger. Meningene om fargeskiftet er fortsatt delte. Men de "nye" fargene framhever kirkens særegne arkitektur på en mye bedre måte enn hvitmalingen gjorde.

 

Noter:
¹ Kilde er Hønefossboka fra 1914, side 122. Hos Ropeid, bind 3, side 3 er det opplyst at .."tårnmastene fikk byggekomiteen av eierne av øvre Tandberg."
² Stubbraathen, side 11 opplyser at det var fredag 10.desember. Han oppgir bl.a. Ropeids Hønefossbøker som kilde. Hos Ropeid er det også i bind 3, side 3 opplyst at det var en fredag, men den 10. desember 1862 var en onsdag.

Kilder:
Menighetsbladet, desember 2002, Hønefoss - Byens historie, 1915, Ulf H. Stubbraathen: Hønefoss Kirke 1862-1962 , Andreas Ropeid Hønefossboka bind III 1968.
Norske minnesmerker, Norske kirker, Buskerud, av Sigrid og Håkon Christie, Bind II, Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1986. Heftet Ringerike 1928, nekrolog signert E.V.
Muntlige kilder: Sivilarkitekt Trygve Mysen. Kantor Hans Olav Lien.

Hønefoss kirke, ca 1906. Fra gammelt prospektkort.