Ole Røsholm ( 1839 - 1923)
Foto: Norderhovsboka 1914

Ole Røsholm var født på Røsholmen i Hole 7.4.1839.
Ole dro hjemmefra som 16-åring i 1855 og fikk jobb i en butikk i Kristiania. Her jobbet han for forskjellige forretninger fram til han som 21-åring dro tilbake til Hønefoss hvor han på Nordre Torv startet forretning sammen med E.H. Kihle høsten 1860. Men allerede etter ett og et halvt år overtok han alt alene.

Røsholm satte i gang ei beinmølle i Hønefossen. På grunn av den vonde lukten, kunne den merkes i store deler av byen.

I 1862 inngikk han kompaniskap med daværende Hov gårds eier, Hans Adolf Rasch, om en kruttfabrikk ved Hofsfoss. Kunnskapene om dette hadde han nok fra sin svigerfar, lensmann Grundt i Spydberg, som drev kruttverk der. Men den driftige Ole overtok 10 år senere - ikke bare kruttfabrikken - men også Hov gård og ble eneeier. I 1882 etablerte han et tresliperi som måtte utvides hele tre ganger i løpet av kort tid. I 1891 etablerte han en papirfabrikk som ved overdragelsen til hans sønn i 1905 hadde 3 papirmaskiner.

Hoff Brug fra gammelt prospektkort

Selv om han fikk overdratt Hov gård i 1872, var det først i 1873 han selv overtok driften av gården. Han foretok da en fullstendig ombygging av gården som var svært dårlig vedlikeholdt.

Ole Røsholm ble i en alder av 25 år valgt inn i Hønefoss formannskap. Der satt han fra 1864 til 1863 da han flyttet til Haug som var i Norderhov kommune. I Norderhov kommune ble han valgt inn i formannskapet i 1876, og satt der i 25 år fram til han i 1901 ikke ønsket gjenvalg. Han var da 63 år.

Røsholm var ordfører i Norderhov i perioden 1894-1901 og senere stortingsmann i 1907, 1908 og 1909. Han var medlem av justiskomiteen.

Ole Røsholm var gift to ganger, først med Jenny Grundt, datter av lensmann Grundt i Spydeberg. Sammen hadde de barna Otto Grundt Røsholm (gift med Sigrid Grøndal) og Emma Grundt Røsholm (gift med dr. N. Bryhn i Hønefoss). Jenny døde i 1903. Andre gang var han gift med Mathilde Berg, datter av gårdbruker Asle Berg på Lunder.

Han fikk i sin tid St. Olavs orden, Ridder av 1. klasse for allmennyttig virksomhet.

Under rivingen i januar 2006, kom dette praktfulle taket til
syne i en av stuene i 2. etasje. Foto: Frank Tverran

Detalj fra 1711-laftingen. Foto: Frank Tverran

Hov Gård, ca 1970 Foto: Helga Løland

Kuer på veg hjem til fjøset. Hov hadde på det
meste 22-23 årskuer på 50-tallet. Foto: Helga Løland

Låven med fjøs sett fra hovedbygningen - 1960-tallet
Foto: Helga Løland

Hovedbygningen sett fra oppkjørselen
Foto: Helga Løland

Låvebrua på Hov like før låven ble revet.
Foto: Frank Tverran

På dette gamle fotografiet har alle som har tilhold på gården stilt seg opp for å bli fotografert.
Foto: Norderhovsboka 1914

Hov Gård var en av Ringerikes eldste storgårder. Opprinnelig var gården bygd i laftet tømmer, men ble senere bygd om til Sveitserstil. Til høyre på det gamle fotografiet ser vi sidebygningen som ble forbundet med hovedbygningen med et gangbygg. Dette var et doanlegg i begge etasjer som ble revet i 1940-årene.

Gården ble tidligere omtalt som Hoff. Det menes at gården opprinnelig var oppført i 1711. 

Frideric Christian Moss, var født i 1757 på Hov. Han var gift to ganger, men fikk barn kun i det første ekteskapet med Anne Christine Paulsen. Som sin far var Friderich Christian Moss en betydelig eiendomsbesitter. Han døde av sykdom i København i 1813.

Rundt 1795 ble det drevet spikerfabrikk på Hov. Fabrikken hadde 3 hammere og det trengtes tre faglærte arbeidere for hver hammer. En spikersmed hadde tre års læretid. Gården hadde i 1801 hele 10 husmenn. Moss var selv nylig blitt enkemann. Datteren Beate var 6 år og sønnen Andreas Christian var 2. Gården hadde 12 tjenestefolk ansatt. Her bodde også hans svigerfar Poul Hansen og en pensjonert korporal Johan Ludvig Bjergaard. Det kan tyde på at det ble drevet spikerfabrikk der også i 1801, for både husmannen Ole Gundersen og Anders Henricsen var spikersmeder av yrke i tillegg til å være husmenn.

På den tiden var det dårlig med leger, men på Hov bodde tidlig på 1700-tallet regimentskirurgen Hans Albert Frich.

Enken etter Friederich Christian Moss, Ingeborg Moss, født Irgens, eide deretter gården før den i 1817 ble overdratt til svigersønnen Nikolai Dunker (1795-1855).

Gården har også et stabbur som ble oppført ca 1875. Foto: Frank Tverran 2006

Før Ole Røsholm kjøpte gården i 1872, var det Hans Adolf Rasch som eide gården.  Rasch kjøpe gården i 1856 for 19005 riksdaler. Han kom opprinnelig fra Eidsberg hvor han var født i 1817. Hustruen var Dorette Kristine (f. Roll i 1823) fra Spydeberg. Hans Adolf Rasch hadde også en mentalt tilbakestående søster, Sara Vilhelmine (f. 1811), som bodde på gården. I 1865 ble det også forsørget to pensjonister på gården.

Hans Adolf og Dorette Kristine hadde tre barn. Dette var Alfred Christian Mikkel (f.1847), Edle Gunhild Jacoline (f.1849) og Halvor Lars Jens Roll (f.1851). Den ugifte husholdersken Anne Olsdatter (f. 1837) hadde familien tatt med seg fra Eidsberg. Ellers var det 6 tjenestejenter og en gårdsgutt. Gården hadde i 1865 7 hester, 18 kyr, 16 sauer og 4 griser. De dyrket mest poteter, men også havre, rug, hvete, bygg og erter.

Ved folkeregistreringen i 1900 var det bosatt 14 personer på gården. Eier var Ole Røsholm. Han var da gift med sin første kone Jenny som var født i 1841. Den ett år yngre broren Otto, bodde ikke lenger på gården. Datteren Emma var fortsatt ugift i en alder av 36 år. Hun bodde på den tiden også i Kristiania. Med på å stelle på gården var husjomfruene Charlotte Oppegård (48) og Mathea Raastad (25) I husholdningen hadde man også ansatt Maren Olsdatter (23) og Elise Hansen (19). Kusken på fotografiet kan være svensken Oscar Petersson (43). Han kom fra Østergøtland. Visergutten på gården var Anders Haraldsen (14) fra Haug. Så var det gårdsfullmektig Peder Thomassen (51), hans kone Marie (44) og deres tre døtre Karen (18), Helga (16) og Inger (19). Karen jobbet på pairfabrikken til Røsholm.

Under en registrering i 1948 hadde gården 483 dekar dyrket jord, 212 dekar annen jord og 8200 dekar skog. Da var det følgende dyr på gården: 14 hester, 45 kyr, 2 okser, 6 ungdyr, 40 griser, 20 sauer og 20 høns.

Den tidligste gårdshistorien tilhører Norderhov prestegård, som gården da lå under. Fra 1872 til 1942 var det familien Røsholm som eide gården. Deretter var det Karl J. Sponbraathen (1889-1952) som eide gården fram til 1950, da den ble solgt til kommunen. Jakob Aschim (1911 - 1993) forpaktet gården fra 1950 til 1970. Aschim kom fra Brandbu hvor han inntil da hadde forpaktet gården Nordre Bjerke.

Arne Rusten var forpakter fra 1971 til 1993.

Jakob Aschim
Bildet er utlånt av Helga Løland

Hov Gård på 1950-tallet. Bildet er utlånt av Helga Løland

Hov gård etter rivningsvedtak i 2005. Foto: Frank Tverran

Etter vel 300 år blir den kommunalt eide gården benyttet som Krisesenter for kvinner. Men den er i så dårlig forfatning at den ikke lenger kan benyttes til dette formålet. Ringerike kommune beslutter da å rive bygningen for å sette opp et nytt bygg til krisesenteret på samme tomten. Nedenfor er et av de siste bildene tatt av hovedbygningen i januar 2006. Tømmerveggene fra 1711 får igjen skue ut over Ringerikslandskapet en siste gang før de rives ned.

Hovedhuset fotografert i januar 2006 Foto: Frank Tverran

Kilder: Ropeid: Hønefossboka, bind 1-2 Digitalarkivets folketellinger, Norderhovsboka av August Steinhamar. Norderhovsboka fra 1948 av Ola Brænden. Heftet Ringerike 1994 "Hov Gård" av Jakob Aschim.