|

Elling M Solheim
Bibliografi:
| Lyrikk: |
| 1934 |
Jeg lever i dag |
| 1936 |
Natta og nyingen |
| 1941 |
Gro Norge |
| 1946 |
Landet lever |
| 1948 |
Ord gjennom årene... |
| 1954 |
Leik i grålysningen |
| 1958 |
Synnali |
| 1960 |
Dagningen |
| Annet: |
| 1950 |
Vesle-Jonas, noveller |
| 1937 |
Samse Tak, skuespill |
| 1937 |
Slit, novelle |
| 1965 |
Fotefar, fortellinger |
Fra
samlingen Synnali har vi valgt ut følgende dikt:
LAGNAD Han var den sprekeste karen je kjente.
Snøgg som en eld.
Der slapp du å vente. Kom´n på dansen der ungdommen stimla,
frikar han gikk
og drakk så det svimla. Jentene ble så underlig stille.
Det bivra og skalv.
Han fekk den han ville. Nå ligger´n storøgd i senga og venter.
Itte på brennvin.
Itte på jenter.
|
|
Elling M Solheim ble født på Veme den
17. januar 1905. Han døde i 1971. Hans far, Martin, var
skogsarbeider og småbruker. Elling gikk på Lunder
Fortsettelsesskole i 1919-20, vikarierte som folkeskolelærer våren
1920 i Brekkebygda, gikk på
Ringerike Folkehøgskole i 1922-23,
arbeidet som skogsarbeider, var med i
arbeiderbevegelsen, dannet
arbeiderungdomslag på Veme i 1929 og fikk ferdig sin første
diktsamling allerede i 1925. Men forlaget som skulle utgi boka,
gikk konkurs, og boka kom derfor aldri ut. I 1934 debuterte han
med diktsamlingen "Jeg lever i dag". Dette ble en suksess, og han
ble omtalt som en av tidens mest lovende lyrikere. Det samme
året fikk han også
multippel sklerose, og etter 1945 var han for
det meste avhengig av rullestol og hjelp. Sist på 1940-tallet,
da lammelsen var nærmest total, kom sykepleieren Gunhild Hoff (1919
-2004) inn i
Solheims liv. Fordi legene trodde at han ville dø i løpet av kort tid,
skulle hun egentlig ha pleiet ham bare i en svært begrenset periode. Men
Solheim klarte seg og levde i over tjue år til. Søster Gunhild, som hun
ble kalt, flyttet inn hos ham og ble der. Hver morgen dikterte han sine
tanker og dikt til Gunhild. Hun skrev diktene på maskin og leverte dem
til forlaget.
Gunhild og Elling bygde sitt eget hus, "Ellgunstad", i Gullagata i
Hønefoss i 1958. Hjemmet deres ble et kulturelt samlingssted. Solheim
hadde kontakt med kulturpersonligheter som
Johan Falkberget,
Mikkjel
Fønhus,
Einar Skjæraasen,
Arne Paasche Aasen,
Herman Wildenvey,
Odd Eidem og
Erik Bye.
Solheims forfatterskap omfatter åtte rene diktsamlinger, en samling
prologer og leilighetsdikt, en novellesamling samt en erindringsbok,
totalt elleve bøker. Han skrev også, på oppdrag fra arbeiderbevegelsen,
tre politiske skuespill. I tillegg skrev han en rekke avisartikler. Som
dikter oppfattes han som en skogens, naturens og småkårsfolkets mann, i
samme tradisjon som Hans Børli, og han er litterært og sosialt beslektet
med Rudolf Nilsen, Arnulf Øverland og Arne Paasche Aasen.
Diktene til
Elling M Solheim står frem som troverdige fordi mye er
selvopplevd. Heftet "Ringerike" kåret ham til "Århundrets Ringeriking" i
1999. I heftet "Ringerike" vil det i år komme en fyldig omtale av
Elling M Solheim. Christopher Hals Gylseth har skrevet en omfattende
biografi om Elling M Solheim.

Elling M Solheim og Gunhild Hoff
|
Kilder: Stein Fossgard "Det står ei gran i Synnaåsen",
ei innføring i Elling M Solheims diktning" og websidene til heftet
Ringerike. "Synnali" Aschehoug, 1958. Fotografiene er
utlånt fra prosjektet Elling M Solheim 2005. |
|

Diktsamlingen:
Elling M. Solheim.
Eld i snø.
Dikt i utvalg til 100-årsminnet i 2005.
ISBN 82-996833-1-9
Pris kr. 225.

Biografien:
Christopher Hals Gylseth
Kvae på nevene,
dikt i hjertet.
Elling M. Solheim
- en biografi
ISBN 82-996833-2-7
Pris kr. 345.

Elling M Solheim og Herman Wildenvey |