Høvdingen på Klækken
Gjermundbofunnet
Den 30.mars 1943 fikk Universitetets Oldsaksamling melding om at
bonde Lars Gjermundbo, Haugsbygd i Norderhov hadde gjort et
rikt gravfunn på sin eiendom under utjevning av en gravhaug. Men
det var sønnen Gunnar, også han bonde, som hadde funnet selve skatten. Det han
fant, ble kjørt vekk i trillebår for at den tyske
okkupasjonsmakten ikke skulle få kloa i det. Faren lå på skauen i
dekning for tyskerne.
Gjermundbo-gårdene ligger oppe i åsen øverst i Haugsbygd med vidt
utsyn over Ringerike. I Vesleenga, et jordstykke som ligger 200
meter nordnordvest for gårdens hus på nordsiden av gårdsveien opp
mot Ringkollen, en vakker og regelmessig rund gravhaug. Den
viste seg å være ca 35 meter i diameter, ca 5 meter høy, og
praktisk talt urørt. Like syd for denne haugen var det en lang
forhøyning. Denne var ca 25 meter lang og 8 meter bred på det
bredeste. Haugens høyde på midten var ca 1,8 meter. Det var i
denne haugen det ble gjort to funn.
I den midterste delen av haugen ble det funnet et tett lag av
kampestein av varierende størrelse, dog ingen så tunge at en mann
ikke kunne løfte dem. Omtrent en meter under steinlaget fant man
en rekke gjenstander fra vikingtiden.
Det første man fant var en ringbrynje. Under ringbrynjen lå det en
jernkjele med bunnen i været. Inne i denne kjelen fant man de
andre oldsakene tett sammenpakket, bare med en sverdklinge og en
spydspiss stikkende ut på siden. Funnet fikk senere betegnelsen
”Grav 1” da det skulle vise seg at området rommet flere
hemmeligheter.
Detaljer fra sverdets ornamenter. Håndlagd
reproduksjon av Torkild Waagaard
Etter at ettergravningene var avsluttet, ble det
gjort et nytt gravfunn ca 8 meter lenger sydvest. Dette ble av
arkeologene betegnet som ”Grav 2”.
Vi skal ikke her gå i detalj med beskrivelse av alt som ble
funnet. De som ønsker det, kan gå på
Oldsaksamlingens tilvekstkatalog og søke på
museumsnummer C 27317.
Her ligger det detaljerte opplysninger om 76 gjenstander.
Sverdornamenter med sølvinnlegg,
spillebrikker og utstyret
forøvrig, sier oss at det på Gjermundbo var gravlagt en høvding.
Graven er tidfestet til 900-tallet, og det er mulig å drive litt
fri gjetning på hvem denne høvdingen kunne ha vært. På denne tiden
var det mange høvdinger og småkonger og i følge Snorre var
Ringerike, Hadeland og Toten på denne tiden småkongedømmer. Man
tror det kan være en av Snefridsønnene: Sigurd Rise, Halvdan
Hålegg, Gudrød Sjome eller Ragnvald Rettilbeine.
Hjelmen i Gjermundbofunnet er den første hjelm som foreligger i et
sikkert opplyst norsk gravfunn fra vikingtiden. Tidligere var det
bare funnet rester av tre hjelmer i Norge. Disse var alle tre fra
merovingertiden ( 550 – 800 ). Hjelmer må derfor ha vært svært
sjeldne i merovingertiden. Det samme må kunne sies om
vikingtiden, da Gjermundbohjelmen hittil
er den eneste norske hjelm som kjennes. Det har vært
spekulert på om Gjermundbohjelmen var en svært gammel hjelm fra
merovingertiden som var "gått ut på dato". Men hjelmene fra
merovingertiden var mye rikere utsmykket enn den som ble funnet på
Gjermundbo.
Kilde: professor Sigurd Grieg: Norske Oldfunn VIII,
Gjermundbufunnet, Oslo 1947. The Mystery of the Missing Viking
Helmets av Knut Wester, Neurosurgery, vol.47, nr 5, nov. 2000.
Betegnelsene "Vetleenga" og "Gjermundbu" har kommet til i nyere
tid. I originale dokumenter fra 16-1700-tallet er det benyttet "Vesleenga"
og "Gjermundbo" Kilde: Bjarne Sørensen.
Markeringene viser to hauger, hvorav den til høyre
er omtalt her. Den andre er ikke åpnet.
Flyfoto: © Torkild Waagaard
|
