Bygningene på Riddergården


Riddergårdstunet er omgitt av en rekke bygninger, og selv om de ligger tett, er det ikke vanskelig å skille dem fra hverandre. Til venstre med en gang vi kommer inn porten, kommer vi først til en bygning som er delt i tre deler. Dette er drengestua, bryggerhuset og klesboden. Videre kommer vi til stabburet, så til grisehuset og vedskuret, og deretter til låven. Så følger fjøs og stall og helt til slutt på rekka ligger gammeldassen. Men for seg selv ligger selve hovedbygningen. Det siste lille huset i denne sirkelen, er Nystuen.

Hovedhusets inngangsparti. Foto: Frank Tverran

Hovedbygningen og uthusene skal være bygd omtrent samtidig, mens Nystuen er satt opp noe senere. Yngst av bygningene er den fløyen av hovedbygningen som peker østover mot skolens fotballbane.

Akkurat når gården ble bygget, har det vært litt vanskelig å finne ut. Blant annet har en dørbanker på en av dørene til hovedbygningen bidratt til å skape forvirring. På den står det nemlig: ”Riddergaarden bygget anno domini 1732.

Grunnen til at man ikke vil godta dette årstallet, er at det er alminnelig kjent at gården ble bygget av Fredrik Ridder som først ble født i 1756.

Skriften på dørbankeren er i en utførelse som neppe stammer fra 1700-tallet, og den kan derfor ha vært lagd senere av noen som ikke var sikre på når gården var bygd. Man har i senere tid kommet fram til at gården var bygd i 1780-90 årene. Dette passer bra med at den ble bygd av Fredrik Ridder.

Storstuekammerset
Hovedbygningen besto opprinnelig av storstuekammers og storstue på venstre side av den brede gangen som går fra hovedinngangen og tvers gjennom huset til hagedøren. Storstuekammerset er et pent lite rom med mange fine bilder på veggene. Det som vekker størst interesse i dette rommet er bokhylla i hjørnet. Her finnes flere av de bøkene som ”jomfruene Ridder” hadde i sitt bibliotek i siste halvdel av 1800-tallet. I denne hylla finner man en del av Hans Andreas Ridders skolebøker; en regnebok fra 1808 og en arbeidsbok i engelsk fra 1811. Her kan man også studere Fredrik, Nils Christian og Anton Ridders karakterbøker fra Hønefoss Realskole, datert 1848-49 og 50. Den gangen ble det benyttet tallkarakterer og elevenes nummer (rangert etter dyktighet) i klassen var også oppgitt. Storstuekammerset har som de fleste andre rommene en stor etasjeovn.

Storstuen
Selve Storstuen er meget enkel, men allikevel vakkert møblert med mange pene og interessante gjenstander. Her står et gammel spinett, et morsomt pipebord med røkelue og flere langpiper, et stort skap som er dekorert av maleren Aadnes og et gammelt Queen Anne bord. Også her er det bilder på veggene og av særlig interesse er fotografiene. Et av dem er datert 1857 og flere andre ser ut til å være fra den samme tiden.

Kjøkkenet
På høyre side etter at man kommer inn gjennom hovedinngangen, ligger det gamle kjøkkenet med en stor åpen peis, kjøkkenbenker og kjellernedgang. Her finnes også en gammel kiste datert 1711. Innenfor kjøkkenet er det en forholdsvis stor dagligstue. Det var antagelig senger i dagligrommene i begynnelsen, da det ikke var vanlig med soverom den gangen. Matkjeller ble bare gravd ut under en del av kjøkkenet og dagligstuen.

Utvidelse av hovedbygningen
Rundt 1840 ble hovedbygningen utvidet med det vi i dag kaller Østfløyen. Det var da Fredriks sønn, sagfogd Hans Andreas Ridder, som eide gården. Utvidelsen ble nødvendig etter hvert som hans barneflokk økte i antall. Den nye fløyen har tre soverom og ett kjøkken. Det nye kjøkkenet hadde komfyr, mens det gamle bare hadde peis. Over disse rommene var det i tillegg store loftsrom.

Østfløyen. Foto: Frank Tverran

Nystuen
Nystuen er  ikke så  ny som navnet skulle tilsi. Den ble bygget i 1799. Man antar at den ble påbegynt noe tidligere da det er lite sannsynlig at enken etter Fredrik Ridder lot denne oppføre allerede året etter hans død (Fredrik Ridder døde i 1798). Nystuen er et lite firkantet hus som opprinnelig hadde ett rom og en etasje. Bygningen har hele tiden vært bebodd og er i dag utstyrt som en hybelleilighet med vann og kloakk. Ringerike kommune leier ut Nystuen. I dag er det mangeårig Riddergaards-venn Peter Tandberg som bor i Nystuen.

Nystuen. Foto: Frank Tverran
 

Bryggerhuset
Bryggerhuset ble benyttet til klesvask, baking og brygging. Her er det en lang bakerovn, en takke og en bryggepanne. I den samme bygningen er det en stor rullebod med en gammel stenrulle og et strykebord.
 

Bryggerhuset,klesboden og drengstuekammeret
Foto: Frank Tverran

Klesboden
Klesboden ble brukt til oppbevaring av klær og annet tøy. Drengstuekammerset har en litt spennende historie – det ble leid av kommunen som arrestlokale i noen år før fengselet ble bygget i 1862.

Stabburet
Stabburet sto opprinnelig på høye trestolper slik vi er vant med å se stabbur. I begynnelsen av forrige århundre brast et par av disse stolpene, og bygningen ble lenge stående direkte på bakken. Men litt før annen verdenskrig ble stabburet heist opp og nye fundamenter ble støpt under.

Stabburet. Foto: Frank Tverran

Bygningen som var grisehus og vedskur, ligger mellom stabburet og låven.
Foto: Frank Tverran

Låven
I låven er det to store rom og en underlåve, antagelig to til høy og ett til korn. Opprinnelig var det låvebru opp til hjellen, men den forfalt og ble ikke bygget opp igjen. I den senere tid brukte man derfor stiger for å komme opp, og fra høylasset kunne høyet lempes opp, da det ikke var så høyt. Etter at man sluttet å bruke låven til sitt opprinnelige formål, har den de senere år vært leid bort.

Opprinnelig var det også et vognskur inntil låven, men dette ble revet på grunn av sin elendige forfatning.

Låven. Foto: Frank Tverran

Stall og fjøs
Bygningen som rommer stall og fjøs, er også i en sørgelig forfatning. Her er det behov for omfattende reparasjoner og restaureringer. Stallen består av et stort firkantet rom med fire spiltau. Fjøset har tre båser samt kalvebinger, og i rommet bakenfor, som ble kalt bakfjøset, holdt hønsene til. Over fjøset og stallen er det stalltrev, og gjennom luker i taket kunne man kaste høyet ned.

”Veslehuset”
Et dobesøk før i tiden var ikke så privat som i dag. ”Gammeldassen” hadde nemlig to store og to små seter i samme rommet.

Stall, fjøs og utedo. Foto: Frank Tverran
 

Relaterte artikler:	Slekten Ridder
	Riddergårdens tilblivelse