|
Om Riddergårdens tilblivelse
Riddegårdens historie går tilbake til ca 1780. I dag er gården en
av de få bevarte "by-bondegårder" som vi har i Norge. Gården
ligger på nordsiden av Hønefossen og fungerer i dag som museum og
arena for forskjellige utendørs konserter og andre arrangement.
Eiendommen eies og driftes i dag av Ringerike kommune.
Hovedhuset på Riddergården. Foto: Frank Tverran
Der elvene møtes.
Rundt 1730 slo Christopher Ridder seg ned på tangen der Begna og
Randselven møtes. Fordi han av yrke var “Bilthugger”, ble dette
området senere kalt Bilthuggertangen. Cristopher Ridder var født i
Norderhov, hvor hans far bodde. Både hans far og farfar, som var
fra Nederland, hadde samme yrke, og alle de tre generasjonene var
yrkesaktive på samme tid. En bilthugger skar i tre. Det kunne være
minnetavler, altertavler og døpefonter. Det finnes
treskjærerarbeider signert Christopher Ridder mange steder , bl.a.
i kirkene på Fet, Risør og Enebakk. Christopher
Ridder på Bilthuggertangen var født i 1704 og var gift med den 10
år yngre Else Marie Hesselberg. Disse fikk ingen barn.
Christophers ett år yngre bror, Hans Fredrik, bodde på gården
Heieren. Han både eide og bodde på gården. Her drev han sag og
mølle. Han var gift to ganger, og hadde 9 barn. Kun 4 av barna ble
voksne. Det er Hans Fredrik som blir stamfaren til etterslekten
Ridder.
En av Hans Fredriks sønner var Fredrik Ridder (1756 - 1798). Han
var sagfogd og fløtningsinspektør. Fredrik Ridder bygde
Riddergården mellom 1780 og 1790. Den lange hovedbygningen ble
ført opp. Materialene fra uthusene stammer antakelig fra de gamle
bygningene på Bilthuggertangen. Bryggerhuset tror man stammer fra
tiden før 1780.
Fredrik sørget også for bygging av Nystuen. Trolig ble denne
påbegynt like før hans død i 1798, og fullført etter. Dødsfallet
må ha vært tragisk, da han bare to år tidligere, 30 år gammel,
hadde giftet seg med Maren Andreasdatter Flattum (1754-1837) og
fått sønnen Hans Andreas året før. Et barn til ble også født i
1798, men dette barnet ble bare 3 år.
|
