Slekten Ridder

Ridderslekten kom fra Nederland til Norge en gang på 1600-tallet. Billedskjærer Christopher Bilthugger Ridder ble slektens stamfar i Norge. Han giftet seg i 1664 med Gunhild Andersdatter og døde i 1695.

Dennes sønn, som også het Christopher, hadde samme yrke som faren. Han var bosatt i Norderhov på Ringerike. Det ble også en tredje billedskjærer i slekten Ridder da Christopher Ridder på Norderhov fikk en sønn i 1704.

En billedskjærer eller bilthugger var en som skar ut flotte dekorasjoner på altertavler, døpefonter og minnetavler i tre.

Den tredje Christopher Ridder vokste opp i en turbulent tid. Han var 14 år når det såkalte ”Norderhovslaget” fant sted ved Norderhov kirke våren 1716. Denne hendelsen har nok gjort varig inntrykk på en fjortenåring. Men det var omkring 1730, i en alder av 26 år, at han slo seg ned på odden mellom Begna og Randselva, like nedenfor Hønefossen. Etter ham fikk stedet navnet Bilthuggertangen, et område vi i dag kjenner som Glatvedtomta. I dag er området fotballbane for Hønefoss barneskole.

Christopher Ridder var gift med Else Marie Hesselberg ( 1714 - 1764). Ekteskapet var barnløst. Det ble derfor hans bror, Hans Fredrik Ridder (1705-1776), som førte slekten videre. Sammen med sin kone Petronelle Petersdatter bodde han på gården Heieren hvor han drev sag og mølle. Han skal ha vært gift to ganger og hadde 9 barn. Av disse døde 4 som barn, og de som vokste opp var:

v Lars Ridder (1738 – 1794)
v Peter Ridder (1749 – 1802)
v Fredrik Ridder (1756 – 1798)
v Ole Ridder (1757 – 1812)
v Anne Christine (1751 - ?)

Lars Ridder, som var eldste sønn, overtok Bilthuggertangen etter sin onkel Christopher. I 1776 bygde han en stor herskaplig bygning med mansardtak som senere ble kjent som Glatveds hotell. Allerede i bilthuggerens tid hadde folk begynt å kalle stedet Riddergaarden og i Lars Ridders tid ble det jo ennå mer kjent, for han førte et meget stort og gjestfritt hus. Lars eide også gårdene Skjørvold, Steen og Alme. Da Lars Ridder døde i 1794 overtok hans enke gården, men da hun døde i 1804 ble stedet solgt. Navnet Glatvedgården fikk det først da Lars Malsten Glatveds foreldre kjøpte det og begynte landhandel der i 1816. Senere ble det gitt gjestgiverbevilling der i 1838.

Ole Ridder giftet seg med Maria Stabel ( f. ca 1772). Han var tømmerhandler og husmann under Hønen. Ved folketellingen i 1801 var de registrert med barna Anne Petronilla (f. ca 1798) og Jørgina Fridrica (f. ca 1800)

Sagfogd og fløtningsinspektør Fredrik Ridder, som var bror av Lars, bygde den Riddergården som vi kjenner i dag. Dette var omkring 1780-90. Fredrik Ridder var ungkar relativt lenge før han i 1796 giftet seg med Maren Andreasdatter Flattum (1754 – 1837). Ekteskapet varte bare i to år da Fredrik døde allerede i 1798. To barn hadde de fått, Hans Andreas i 1797 og Christopher i 1798. Christopher ble bare tre år gammel før han døde.

Hans Andreas Ridder (1797 – 1865) ble som sin far sagfogd og fløtningsinspektør. Han var vissnok en myndig mann som det sto respekt av, men samtidig en real og grei kar. Han utviklet Riddergården til et kraftsenter for Hønefoss på begynnelsen av 1800-tallet. Han ble derfor ofte kalt ”Høvdingen” eller ”Storfogden”. Han hadde flere offentlige verv og ble byens første brannmajor i 1856 etter at Hønefoss hadde fått egen bystatus i 1852. Han sto derfor for innkjøpet av det første sprøytemateriellet. I et lite skur som vender ut mot Hønengaten finnes det ennå en gammel dragkjerre med noen brannslanger i.

Men selv om han var en myndig herre, skal han etter hva hans datter Maren har fortalt, ha vært temmelig redd under Hattemakerkrigen.

I 1825 hadde Hans Andreas giftet seg med Maren Kristine Glatved (1801 – 1876) og de fikk 9 barn sammen hvorav en pike som døde i femårsalderen. Barna var:

- Maren Fredrikke Ridder (1826 – 1907)
- Nicoline Christiane Ridder (1827 – 1892)
- Karen Mathea Ridder (1827 – 1879)
- Dina Laurenze Annette Ridder (1829 – 1884)
- Hanna Andrea Ridder (1831 – 1836)
- Fredrik Ridder (1833 – 1889)
- Nils Christian Ridder (1836 – 1865)
- Anton Ridder (1838 – 1896)
- Lars Engelhardt Dallin Ridder (1841 – 1870)

En helt spesiell og uvanlig situasjon oppsto idet ingen av søstrene Ridder giftet seg, men tilbrakte hele sitt liv i barndomshjemmet. Noen utdannelse hadde de ikke. Den var forbeholdt brødrene. Og den gangen hadde ikke kvinner mye arbeid å velge mellom. Det var stort sett jobb som hushjelp eller guvernante man kunne få. Søstrene levde i hovedsak av familielegater, men dyrket også grønnsaker i hagen som de solgte. I 1870-80 årene skaffet broren Fredrik dem en del bøker og de drev et slags bibliotek, men noen lønnsom forretning kan dette ikke ha vært.

Men etter hvert som årene gikk, ble de stadig færre. Den siste av søstrene, Maren, døde i 1907 i en alder av 81 år. Det skulle vise seg at hun ble den siste fastboende Ridder på gården. Allerede mens Maren levde, hadde hun leid bort en del rom i hovedbygningen og Nystuen. Etter hennes død ble alle møblene stablet inn i Storstuen og de fleste rommene leid ut.

Av Hans Andreas Ridders sønner, var Fredrik eldst. Han arbeidet som kontorsjef i Drammen.

Den nest eldste, Nils Christian, reiste til sjøs og lot seg senere verve i den amerikanske marine. Her avanserte han til underløytnant og ble drept i den amerikanske borgerkrigen, antagelig i 1865.

Den tredje i rekken av sønner, var Anton. Etter å ha utdannet seg til forretningsmann startet han en herreekviperingsforretning og skjortefabrikk i Kristiania. Han giftet seg i 1873 og fikk tre sønner og en datter.

Bildet viser Maren sammen med niesen Borghild.

Yngstemann i søskenflokken var Lars Engelhardt Dallin. Han var utdannet agronom og ble også gift, men døde i en alder av 29 år uten å etterlate seg arvinger.

Av den store familien på 9 barn, var det bare Anton Ridder som fikk barn som kunne føre slekten videre. Han giftet seg i 1872 med Thora Arnesen (1847 - 1928). Etter Antons død i 1896, overtok de to eldste sønnene Hans Andreas (1874 - 1968) og Louis Johan (1875 – 1963) forretningen på Karl Johan i Oslo. Forretningen gikk bra, men i 1935 måtte de avvikle da gårdeieren ikke ville fornye leiekontrakten.

Antons datter Borghild Ridder (1878 – 1936) var eier av en broderiforretning i hovedstaden.

Den yngste av sønnene var Thorolf Ridder (1881 -1969). Han hadde utdannet seg til arkitekt og var lenge bosatt i København. I 1930-årene flyttet han tilbake til Oslo. De siste årene han levde, brukte han mye tid på å reparere Riddergården. Ved hans bortgang var det slutten på en slekt som har hatt stor betydning.

Riddergården ble testamentert til Hønefoss kommune (senere Ringerike kommune) i 1962 fra de tre brødrene Hans Andreas, Louis Johan og Thorolf.

 

Relaterte artikler:	Riddergårdens tilblivelse
	Bygningene på Riddergården
Kilder:	Heftet Ringerike 1965-66: Riddergården og Slekten Ridder av Aagodt Rynning
	Andreas Ropeid: Hønefossboka, bind 1 og 2
	A. Lagesen: Ringerikes Slekter, bind 1, 2 og 3
	Per Magnus Kristiansen: Særoppgave 1967
	Peter Tandberg: Ridderslektens historie, upublisert artikkel