Stabellsgate 1 -
Engelstadgården
Arkitektur og musikk kan ha mye til felles. I krysset Flattumsgate /
Stabellsgate møter oss dette merkverdige murhuset som får oss til å
trekke en paralell til Frantz Schuberts ufullendte symfoni. Den går
riktignok i h-moll, men noen vemodig mollstemning hviler såvisst ikke
over denne utradisjonelle bygningen som heller kaller på smilebåndet.
Man ser begynnelsen til noe stort i denne smale bygningskroppen som
etterlater inntrykk av noe uferdig. Har noen forsynt seg med et
kakestykke?
Denne eiendom fra rundt 1900 var i Hagbarth Thisteds eie før kjøpmann
Nils Engelstad overtok i 1918. Nils Engelstad var en av de første innen
engros-handel i Hønefoss og her i denne bygningen kunne han tilby sine
kunder alt innen "colonial og fedevarer", såvel som fisk og vilt. Hva
fisk angår synes hans rakfisk å ha vekket sterke sanslige inntrykk, ikke
minst odøren fra denne vare som skal ha hengt igjen i Stabells gaten fra
høsten av til langt over nyttår.
P.A. Larsens Vinlager holdt også til i denne bygningen, men bukéen
fra hans velpleide viner er nok ikke lenger å spore.
Nils Engelstad døde i 1946, og eiendommen var i familiens eie frem
til 1956 da Gulbrand Braathen overtok med sin møbelforretning. Med sine
tre etasjer gav en møbelrunde her rene "Yo-Yo"-følelsen. Senere har en
rekke forretninger hatt tilhold her.
Fra 1981 har advokat Per Johan Braathen Eiendomsselskap AS vært eier
av Stabellsgate 1 som foruten forretningslokale, inneholder tre
leiligheter. Med sitt karakteristiske preg liver huset opp i den fordums
så minnerike gaten, der den fortettede atmosfæren i sin til ikke bare
innbefattet Engelstads så meget omtalte rakfisk. Den gamle lovpriste
Stabellsgaten har lenge blitt liggende noe tilbaketrukket uten den helt
store trafikken. Mange ønsker nok å gjenopplive noe av den sjarm og
vitalitet denne gaten tidligere var så kjent for, og en god tilvekst er
"Kjeramikkhuset" som i dag (2001) holder til i Engelstadgården. Dette "Kardemommehuset"
med sitt smilende inngangsparti og vennlige drag over vinduene har
sikkert ikke noe imot å huse Gyri Gjerdalen sitt sjarmerende
keramikkverksted. Keramikk har gjennom alle tider spilt en betydelig
rolle i brukskunsten innenfor de fleste kulturkretser.
Hovedtrekkene i fremstillingen av keramikk er formgivning, glasering
og dekorering, tørking og brenning, overveiende ved anvendelse av
gipsformer støpt over modell. I disse formes massen ved hjelp av
sjabloner, eller gjenstandene støpes av tyntflytende oppslemmet masse.
Foruten salg av ferdigprodukter, holder innehaveren Gyri Gjerdalen også
kurs i dette tradisjonsrike håndverk som hører med blant de aldste
menneskelige ferdigheter.
Aner vi en ny renessanse for denne i sin tid kalt "den lykkelige
gaten"?
|
