Storbritannia, Frankrike og Canada truet denne uka Israel med målrettede sanksjoner dersom landet ikke stanser angrepene på palestinere og slipper tilstrekkelig nødhjelp inn på Gazastripen.
Britene har frosset forhandlingene med Israel om en frihandelsavtale, og Frankrike anklager Israel for blind vold og varsler snarlig anerkjennelse av Palestina.
Også Norge åpner nå ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å innføre sanksjoner mot Israel, og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var onsdag i Brussel for å diskutere dette med EUs utenrikssjef.
– Vi har aldri utelukket muligheten for sanksjoner mot Israel, sa han før avreise.
Massedrap og utsulting
– Det vi er vitne til nå, er noe helt nytt, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo.
– Nå vil de ikke lenger sitte stille og se på at Israel fortsetter massedrapene og utsultingen av palestinere i Gaza, sier hun til NTB.
Minst 53.000 palestinere er drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, og omverdenen burde for lengst ha satt ned foten, mener hun.
– Det de foreløpig har sagt, er for lite og kommer selvsagt for sent, men det kan hende at dette er begynnelsen på noe, sier Henriksen Waage.
Sanksjoner mot statsråder
Norge har tidligere sluttet seg til EUs sanksjoner mot ekstremistiske bosettere på Vestbredden, og det antydes nå at disse kan bli utvidet til å gjelde flere.
Barth Eide har også antydet at det kan bli aktuelt å innføre sanksjoner mot enkelte statsråder i den israelske regjeringen.
Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, som begge hører hjemme på ytre høyre fløy, er i så fall trolig aktuelle kandidater.
– Skamfullt
Det er ikke antydet at Norge også vurderer sanksjoner som vil ramme den israelske stat direkte.
– Europeiske land har ikke vært villige til å straffe Israel for alle de folkerettsbruddene landet har begått, sier Henriksen Waage.
Nå har det nærmest blitt skamfullt å sitte rolig og se på Israels krigføring, og noe kan komme til å skje, tror hun.
– Men om det ikke øyeblikkelig innføres strenge og sterke økonomiske sanksjoner, så vil det ikke ha noen virkning, tror hun.
Viktig utvikling
At nettopp Storbritannia og Frankrike har gått i bresjen og truer Israel med sanksjoner, kom uventet, sier Henriksen Waage.
– Det er svært viktig at disse to landene, som er toneangivende i Europa, nå så tydelig kommer ut og fordømmer denne krigen og sier at de ikke vil være med på dette lenger, sier hun.
Henriksen Waage håper også at president Donald Trump lar seg påvirke.
– For nøkkelen er stadig i Washington, sier hun.
Tyskland sitter stille
Tyskland, som er den største økonomiske motoren i Europa, er fortsatt preget av andre verdenskrig og holocaust og sitter helt stille, konstaterer Henriksen Waage.
– Men heller ikke de er upåvirket når to viktige allierte i Europa går til det skritt å true Israel med målrettede sanksjoner, tror hun.
– EU er Israels største handelspartner, så dersom de innfører økonomiske sanksjoner mot Israels liberale og åpne økonomi, så vil det ramme veldig hardt, sier Henriksen Waage.
Oljefondet
Oljefondet har høstet kraftig kritikk for sine investeringer i selskap med virksomhet som bidrar til Israels okkupasjon. Over 50 norske organisasjoner , blant dem LO, krever at fondet selger seg ut av disse selskapene.
Finansminister Jens Stoltenberg har avvist dette og fastholder at fondet ikke skal benyttes som «politisk instrument».
– I Norge forventes det nå at regjeringen skal handle. Nordmenn vil ikke lenger være med på denne grusomme krigen og anklager regjeringen for å være passiv tilskuer til massedrap, konstaterer Henriksen Waage.
– Selvsagt kan regjeringen instruere oljefondet til ikke å investere i selskaper i Israel. Det var dette Norge gjorde overfor Russland, men da som del av en bred europeisk fordømmelse, sier hun.
Roser Barth Eide
Dersom oljefondet selger seg ut av israelske selskap, vil det i seg selv hjelpe lite, medgir Henriksen Waage.
– Men Norge går på mange måter i front når det gjelder å sette palestinernes sak på dagsordenen, så det ville utvilsomt ha blitt lagt merke til.
Det aller viktigste regjeringen og utenriksminister Espen Barth Eide kan gjøre nå, er å forsøke påvirke sine europeiske allierte, mener Henriksen Waage.
– Jeg syns utenriksministeren gjør en veldig god jobb ved å være klar og tydelig på hva Norge mener, både om Israels folkerettsbrudd og om Russlands folkerettsbrudd. Vi fordømmer begge, og det gir Norge en veldig stor troverdighet i verden, sier hun.