– I gjennomsnitt velger vi partnere som ligner litt på oss selv når det kommer til BMI og høyde, men det er utdanningslengde som får klart størst utslag. Det vil si at vi nå i hovedsak finner partnere som har ganske lik utdanningslengde som oss selv, sier forsker Hans Fredrik Sunde ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
Sammen med andre forskere ved FHI har han studert hvilken grad forskjellige par ligner på hverandre når det kommer til genetiske tilbøyeligheter.
Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Nytt fenomen med lik BMI
Mens forskerne finner genetiske spor på at vi gjennom lang tid har valgt partner med mer eller mindre samme høyde som oss selv, mener forskerne det er mer nylig at vi nå også velger partnere som også er like oss på BMI og utdanningslengde.
– Funnene våre indikerer at partnervalg basert på likhet i høyde har foregått i mange generasjoner, og at de genetiske konsekvensene, slik som økte forskjeller i genetisk tilbøyelighet, har stabilisert seg. Det samme gjelder ikke for BMI eller utdanningslengde. Her vil vi nok se økende forskjeller i genetisk tilbøyelighet i kommende generasjoner, sier Sunde.
Forskerne så imidlertid ingen tegn på at folk velger partnere som har lik genetisk tilbøyelighet for psykisk helse som seg selv.
– Kan føre til sosial ulikhet
Sunde påpeker at sortering på valg av partner kan bidra til større sosial ulikhet.
– En med lav utdanning, og da gjerne dertil lav inntekt, får da en partner som også har lav utdanningslengde og lav inntekt. De med høy utdanning og høy inntekt finner også en partner med samme utdanningslengde. Det blir økende forskjeller fordi færre vil være på midten når de med lav og høy utdanning ikke velger hverandre. Partnervalg kan derfor være en av forklaringene på hvorfor vi har sett økende sosiale ulikheter i Norge, sier Sunde.