Senere ble Fingergullmesse gjort til en av de største kirkefestene i Nidaros i middelalderen ved siden av Julen og Olsok. Den sto i Missale Nidrosiense fra 1519 som Susceptio sanguinis domini («Mottakelse av Herrens blod») eller De Suspectione Sanguinis Christi. Messen ble holdt den 12. september. Den dagen og kvelden før ble Fingergullofficiet fremført. Et «officium» betyr tidebønnene som ble sunget i forbindelse med festen, det vil si I Vesper og Matutin kvelden før, samt Laudes, Non og II Vesper på selve festdagen. Fingergullofficiet er ett av tre norske officier som er kjent fra middelalderen. Det er det eneste som er bevart i sin helhet.

Relikviekulten ble forbudt ved reformasjonen i 1536, og det samme gjaldt feiringen av slike messer og officier. Som mange andre norske middelalderdokumenter ble Fingergullofficiet bevart fordi pergamentet med tekst og noter ble brukt til å binde inn danske regnskapsbøker etter reformasjonen. Nå blir manuskriptet oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København.

Fingergullofficiet ble framført første gang etter reformasjonen i 1990-årene, da det også ble innspilt på CD av koret Schola Sanctae Sunnivae fra Trondhjem (Kirkelig Kulturverksted, FXCD 179).

Dagen var også avmerket på enkelte primstaver, men ikke alle. På Østlandet kunne man på denne tiden vente nattefrost enkelte steder. Nordpå ble dette regnet som en god dag for klipping av sauene, og der ble dagen kalt saueklipperdagen. Primstavmerket er en sol, men tegnet finnes ikke på alle primstaver.

Kilde: Katolsk.no 12.9.24