fredag, 18 juli 2025 08:51

Den beste smaken lønner seg ikke

Skrevet av
Norske jordbær har endret seg mye i løpet av de siste femti årene. Norske jordbær har endret seg mye i løpet av de siste femti årene. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Syns du jordbærene smaker annerledes enn før? Det er ikke tilfeldig, forklarer jordbærbonde Håkon Myklebust.

Norske jordbær er ofte et sikkert sommertegn, og nordmenn over hele landet strømmer til dagligvarekjedene og jordbærbodene for å sikre seg en kurv.

Samtidig kan man kanskje ense en litt sur ettersmak – bokstavelig talt.

Jordbærdyrkingen har nemlig forandret seg mye de siste årene. Det finnes både flere jordbærsorter nå enn tidligere, samt ulike måter å dyrke jordbærene på.

Det er nok grunnen til at jordbærene ikke smaker likt som før, sier jordbærbonde Håkon Myklebust i Valldal i Sunnmøre til NTB.

– Ligner mer drivhusdyrking

De siste årene har flere bønder tydd til såkalt substratdyrking. Det vil si at jordbærene ikke dyrkes i jorden, men i annet materiale.

Jordbærene dekkes ofte til i plasttunneler, og man kan derfor i større grad kontrollere forholdene jordbærene dyrkes i.

– Det ligner mer drivhusdyrking, sier Myklebust.

Han mener det er flere fordeler med denne typen dyrking. Blant annet tåler jordbærene bedre transport og lagring, og de blir åpenbart ikke like preget av værforholdene.

Selekterte sorter

Myklebust dyrker fortsatt på friland, det vil si at han dyrker jordbær i de klassiske jordbæråkrene. Han mener selv at det er forskjell på smaken.

– Smaken har mye med sort å gjøre. De sortene som finnes i tunnel, kan være bra, men de kan også være litt mer vasne i smaken, sier Myklebust til NTB.

Jordbærsortene som substratdyrkes, er gjerne selektert og avlet for denne typen dyrking, og derfor finner man ikke de fleste klassiske jordbærsortene her.

– Disse bærene er også kjempegode, men det er kanskje ikke den samme smaken som det var i gamle dager, og som folk husker fra før, sier Myklebust.

Ikke så mye korona

Anita Sønsteby ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har sett på hvordan jordbær dyrkes, hvilke sorter som dyrkes, samt hvor mye som dyrkes. Hun beregner at omtrent 30 prosent av alle omsatte norske jordbær er dyrket i substrat. Det blir imidlertid mer og mer populært.

– Alle sortene har litt forskjellig utseende på bærene når det gjelder form, farge, fasthet og smak, sier hun til TV 2.

Fra rundt 1960-tallet ble det hovedsakelig dyrket en jordbærsort som heter Senga Sengana. Denne er ikke lenger på markedet etter at jordbærsorten korona tok over som hovedsort på 1980-tallet.

I dag anslår Sønsteby at korona kun utgjør 3 prosent av omsatte jordbær.

– I dag dyrkes de sjeldent fordi sortene ikke lenger er lønnsomme.

– Ikke de samme

Myklebust mistenker at det er logistikk og distribusjon som er årsaken til utviklingen i jordbærene. Han forteller om økende krav til holdbarhet og færre oppbevaringslagre som skaper lengre reisevei for bærene.

For eksempel fra Valldal hvor Myklebust er bonde, hadde bærene måttet tåle mye. De må først holde ut åtte til ti timer transport til Langhus, deretter en til to dager lagring før det bærer videre med ytterligere transport til Tromsø

– De sortene som har mye sukker og som smaker mye, tåler ikke det.

Smaken er hvert fall ikke som den en gang var, mener han.

– Spesielt her i Sunnmøre får vi ofte høre at tunneldyrkede jordbær ikke er de samme.

Andre saker å lese

Minde & Minde AS slettet

16-09-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Minde & Minde AS slettet

Etter en kort behandling av konkursboet til selskapet Minde & Minde AS, har bobehandlingen blitt avsluttet fordi det ikke finnes midler i boet som kan dekke fortsatt konkursbehandling. Selskapet blir...

Les mer i RingeriksAvisa

SSB: Venter fire rentekutt innen 2028

15-09-2026 Nyheter NTB - avatar NTB

SSB: Venter fire rentekutt innen 2028

Statistisk sentralbyrå spår én renteheving i høst, med en fortsatt høy rente utover i neste år. Deretter skal den kuttes fire ganger innen utgangen av 2028.

Les mer i RingeriksAvisa

Kraftig fall i utgifter til sykepleiervikarer i kommunene

15-09-2026 Nyheter NTB og Frank Tverran - avatar NTB og Frank Tverran

Kraftig fall i utgifter til sykepleiervikarer i kommunene

Norske kommuner hadde et fall i utgifter knyttet til sykepleiervikarer på 30 prosent fra 2024 til 2025. Det tilsvarer over 670 millioner kroner. Ringerike går klar.

Les mer i RingeriksAvisa

92.773 personer står uten fastlege

14-09-2026 Politikk NTB og Frank Tverran - avatar NTB og Frank Tverran

92.773 personer står uten fastlege

Fra august til september i år har antall innbyggere uten fastlege falt med nærmere 18.000.

Les mer i RingeriksAvisa