fredag, 12 desember 2025 14:45

Spillefilmen «I krigens navn» får 8,8 millioner fra Norsk filminstitutt – historien om motstandskvinnen fra Ringerike løftes frem

Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Siegfried Wolfgang Fehmer (t.h.) ble dømt til døden i 1947, etter en rettssak der Anne Marie Breien vitnet mot ham. Foto: NTB

Spillefilmen «I krigens navn» – basert på den sanne historien om den norske motstandskjemperen Anne Marie Breien fra Ringerike– får 8,8 millioner kroner i tilskudd fra Norsk filminstitutt, ifølge en vurdering fra instituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad.

– En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, og vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Barbosa Blad.

Filmens regi er ved Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle»). Manusforfatter er Ravn Lanesskog, men boken Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn er skrevet av  Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, som bor i Hønefoss.

Med et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner vil filmen skildre den dramatiske historien om Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – presentert i form av en actionfylt thriller.

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo, men også som en motstandskvinne som ved hjelp av dette forholdet bidro til å få mange nordmenn fri.
Breien vokste opp på slektsgården Breien på Ringerike, etter at familien flyttet dit da hun var barn, og hennes innsats i motstandskampen har i ettertid vært gjenstand for både debatt og ny forskning.

Hun møtte Fehmer da hun forsøkte å få frigitt sin far, lokal Milorg-leder Roal Breien, og det utviklet seg et farlig dobbeltspill hvor hun både reddet norske fanger – mellom 80 og 90 mennesker – og samlet informasjon til hjemmefronten.

Etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer, men ble selv tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år. Breien ble i årene etter trakassert og marginalisert, særlig i hjembygda Ringerike hvor hun hadde bodd og vokst opp.

I 2024 utga Wisting og Østlund boka Fehmers liste, hvor de bruker tidligere upubliserte kilder for å belyse hvordan Breiens innsats ble skjult i for etterkrigstidens offisielle krigshistorie.

Andre saker å lese

Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene

11-09-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer de nye statsrådene på Slottsplassen fredag formiddag. En rekke statsråder byttes ut.

Les mer i RingeriksAvisa

Blir vi endelig kvitt ham?

11-09-2026 Politikk NTB og Frank Tverran - avatar NTB og Frank Tverran

Blir vi endelig kvitt ham?

Skal vi endelig bli kvitt Ringeriksbanens største hjulkjepp?

Les mer i RingeriksAvisa

Tar krampen deg om natten?

11-09-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Tar krampen deg om natten?

Du våkner midt på natten av en akutt, skjærende smerte i leggen. Muskelen har knyttet seg til en hard, smertefull klump, og du må enten hyle ut eller kjempe deg...

Les mer i RingeriksAvisa

Containeren er 70 år - Standarden skapte et globalt system for handel

11-09-2026 Nyheter Pressemelding - avatar Pressemelding

Containeren er 70 år - Standarden skapte et globalt system for handel

For 70 år siden startet den moderne containertransporten. Men det var først da verden ble enige om felles standarder, at containeren endret varetransport og handel for alltid.  Denne historien viser hvordan standardisering kan gjøre en god...

Les mer i RingeriksAvisa