Det begynte med en privat stikkledning for avløp i Hønefoss sentrum.
Nå har saken vokst til nok en rettsrunde - denne gangen i Oslo tingrett - der Braathen Eiendom AS forsøkte å få kjent ugyldig et vedtak om tvangsmulkt fra Ringerike kommune, senere stadfestet av Statsforvalteren i Buskerud.
Det gikk ikke.
I dommen av 13. mai 2026 slår Oslo tingrett fast at vedtaket om tvangsmulkt er gyldig. Staten ved Klima- og miljødepartementet frifinnes, og Braathen Eiendom AS dømmes til å betale 33.150 kroner i sakskostnader.
Kloakkledning ble strid i årevis
Bakgrunnen er eiendommen Fossveien 1B i Hønefoss sentrum, eid av Braathen Eiendom AS. Eiendommen var tilknyttet det kommunale avløpsnettet gjennom en privat stikkledning som krysset naboeiendommen Fossveien 3, eid av Bjerke & Co Eiendomsselskap AS ved Anders Bjerke.
Allerede i 2016 varslet Ringerike kommune pålegg om utbedring. Kommunen mente stikkledningen var defekt, med lekkasje av kloakk i grunnen og risiko for miljø- og helsekonsekvenser. Kommunen beskrev situasjonen som «akutt og alvorlig».
Braathen Eiendom bestred ikke at selskapet hadde ansvar for den private stikkledningen. Men selskapet mente gjennomføringen ble hindret av konflikten med naboen om trasévalg, adgang og kostnadsfordeling.
Rettssak på rettssak
Dommen viser et langvarig sakskompleks der Braathen Eiendom har brukt rettsapparatet gjentatte ganger.
I 2017 fikk Braathen riktignok medhold i Ringerike tingrett i en midlertidig forføyning, der Bjerke ble pålagt å medvirke til utskifting av stikkledningen. Men deretter har Braathen i hovedsak støtt på stengte dører i rettssystemet.
En ny begjæring om midlertidig forføyning i 2018 ble ikke tatt til følge av Ringerike tingrett. Anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett, og Høyesterett nektet saken fremmet. Senere tapte Braathen også i Borgarting lagmannsrett i en sak om kommunens adgang til å gjennomføre arbeidet for eiers regning.
Nå har Oslo tingrett lagt enda et tap til rekken.
Ville ha slettet tvangsmulkten
Braathen Eiendom krevde at tvangsmulktvedtaket fra Ringerike kommune av 27. mars 2018, stadfestet av Statsforvalteren 16. oktober samme år, skulle kjennes ugyldig og slettes.
Selskapet anførte blant annet at det ikke forelå forurensningsfare, at det ikke var nødvendig med tvangsmulkt fordi Braathen allerede forsøkte å utbedre forholdet, og at det var umulig å gjennomføre pålegget på grunn av naboens opptreden.
Braathen hevdet også at kommunen selv hadde blokkert fremdriften, blant annet ved ikke å pålegge Bjerke å akseptere Braathens ønskede løsning.
Retten kjøpte ikke argumentasjonen.
Retten: Ikke nok å forsøke
Oslo tingrett slår fast at tvangsmulkt ikke bare kan brukes mot aktører som er uvillige. Det avgjørende er om pålegget faktisk blir gjennomført.
Retten skriver at det ikke er nok å ha satt i gang tiltak dersom resultatet uteblir. Tvangsmulkt kan ilegges når fristen for et pålegg er oversittet - enten den ansvarlige har forsøkt å rette forholdet eller ikke.
Retten mener også at fristen Braathen fikk, var realistisk. Etter at en tidligere frist på én måned var blitt vurdert som for kort, ble det satt en ny frist på fem måneder. Det var, etter tingrettens syn, tilstrekkelig tid til å utbedre stikkledningen.
«Bare ikke på den måten selskapet ønsket»
Kjernen i saken var om det faktisk var umulig for Braathen å etterkomme pålegget.
Her er tingrettens konklusjon hardtslående: Det var ikke umulig. Retten mener Braathen hadde mulighet til å gjennomføre, men at selskapet stilte krav til trasévalg og kostnadsfordeling som gikk utover det selskapet hadde rettslig dekning for.
Retten formulerer det slik: Braathen hadde tilstrekkelig kontroll over konflikten til at pålegget lot seg gjennomføre - «bare ikke på den måten selskapet ønsket».
Det er en ganske knusende formulering.
For retten legger til grunn at dette ikke først og fremst handlet om en umulig situasjon skapt av naboen, men om en privatrettslig konflikt som kunne vært løst dersom Braathen hadde vært mer fleksibel.
Kommunen fikk jobben gjort
Et viktig poeng for retten var at Ringerike kommune senere faktisk fikk gjennomført utbedringen.
Braathen hadde hevdet at gjennomføringen var umulig. Retten peker på at kommunens senere gjennomføring viser det motsatte: Pålegget lot seg gjennomføre.
Retten viser også til at kommunen allerede i januar 2018 tilbød å gjennomføre tiltaket på eiers regning. Braathen Eiendom avslo dette i februar samme år og ba om å få gjennomføre utbedringen «i fred og ro» og i «eget tempo».
Det valget ble dyrt.
Ingen saksbehandlingsfeil
Braathen forsøkte også å angripe saken med påstander om saksbehandlingsfeil, blant annet mangelfull utredning og inhabilitet hos kommunal saksbehandler.
Heller ikke dette førte frem.
Retten peker på at det er Statsforvalterens vedtak som er tvistegjenstanden i saken, og at Braathen ikke har påvist feil ved dette vedtaket. Eventuelle feil hos kommunen ville uansett vært reparert gjennom klagebehandlingen hos Statsforvalteren.
Borgarting lagmannsrett hadde dessuten tidligere uttalt at det ikke forelå holdepunkter for inhabilitet.
Staten frifunnet
Resultatet ble full seier for staten.
Oslo tingrett konkluderer med at Statsforvalterens vedtak om tvangsmulkt er gyldig. Braathen Eiendom AS tapte saken og må betale statens sakskostnader på 33.150 kroner.
Dommen kan ankes, men slik saken står nå, er dette enda et nederlag for Braathen Eiendom i den langvarige kloakk- og eiendomsstriden i Fossveien.
