5. juni ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit var satt på listen over personer som skal gjennomgå lungetransplantasjon så fort det lar seg gjøre.
Overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet beskrev da en betydelig og farlig forverring i kronprinsesse Mette-Marits helsetilstand de siste tre månedene.
– På lungefunksjonsundersøkelser ser vi at hun har falt betraktelig bare de siste tre månedene. Dette er farlig. Derfor har vi nå gjort en grundig utredning, sa Holm på pressekonferansen etter at kronprinsessen var satt på transplantasjonslisten.
Pasienter havner først i transplantasjonskøen når de forventes å leve kun ett til to år uten operasjon. Samtidig kan ikke mottakeren av de nye lungene være for syk til å kunne gjennomgå inngrepet.
Immunpempende medisiner
Etter en lungetransplantasjon vil normalt pasienten puste selv bare få timer etter et vellykket inngrep. Likevel gjenstår flere utfordringer, blant annet må alle som gjennomgår en slik operasjon, gå på immundempende medisiner resten av livet for å forebygge såkalt avstøtning.
– Det blir i det hele tatt et helt annet type liv. Man må være varsom, og man skal kjempe imot avstøtning og infeksjoner som kan lure, sa lungespesialist Olav Kåre Refvem til NTB i begynnelsen av juni.
Han har vært overlege ved LHL-sykehuset Gardermoen, nå Cathinka Guldbergs sykehus, og snakket om lungetransplantasjon på generelt grunnlag.
– Etter ti år lever cirka femti prosent, men noen kan leve veldig lenge, sa Refvem.
– Lottospill
Flere faktorer må oppfylles for å bli valgt som mottaker av en ny lunge. Det er til enhver tid den pasienten som er sykest av dem som passer lungen, og som i tillegg har best sjanse til å leve vel etter operasjonen, som prioriteres.
– Det er litt som et lottospill, det er et lykketreff om man finner den riktige lungen eller ikke. For det første er det altfor få organer tilgjengelig til enhver tid, og av dem som er tilgjengelige, er det veldig få som vil kunne passe, kanskje ingen med en gang, sa Refvem til NTB.
Pasienter blir vanligvis på intensivavdelingen i en dag eller to etter inngrepet, før man flyttes til lungeavdelingen og blir der i rundt fire uker.
Familien samlet
Høsten 2018 ble det kjent at kronprinsessen hadde fått konstatert en uvanlig variant av lungefibrose. Sykdommen medfører arrvev i lungeblærene som gjør lungene stivere og mindre elastiske. Det igjen fører til at gassutvekslingen mellom lunge og blod blir dårligere, og pasienten får pustebesvær.
19. desember i fjor ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit ble forberedt på en mulig transplantasjon. Da hadde sykdommen nådd et stadium hvor den bidro til kort forventet levetid uten transplantasjon av nye lunger.
Den siste tiden har mye tydet på at et inngrep kunne være nær forestående. Kronprins Haakon forkortet sitt offisielle besøk i Japan i begynnelsen av juni med én dag, samtidig som prinsesse Ingrid Alexandra reiste hjem fra studiene i Australia.
– Jeg synes det er viktig å komme hjem og være sammen med Mette. Hun er dårlig nå, sa kronprins Haakon underveis i besøket i Japan.
