Spørsmålet høres enkelt ut: Har en kylling som vokser saktere, et bedre liv enn en som vokser raskt? Svaret blir vanskeligere når forskere og produsenter er uenige om hvilke tall som gir en rettferdig sammenligning.
Hva er ECC?
Anima ønsker at McDonald’s skal stille strengere krav til kyllingen selskapet kjøper. Et sentralt eksempel er European Chicken Commitment, forkortet ECC. Det er en frivillig standard med krav til blant annet kyllingtype, plass i fjøset, dagslys, innredning og kontroll. Valg av kyllingtype er bare én del av pakken.
Norsk Kylling, som leverer til REMA 1000, har lagt om til produksjon etter ECC-kravene. Selskapet bruker en Hubbard-kylling som vokser saktere enn Ross 308, en mye brukt type i norsk kyllingproduksjon.
Men hvor stor forskjell gjør dette for kyllingene? Her gir de tre tekstene Sanson sendte oss fra Bondebladet, et innblikk i en uenighet som sjelden kommer fram i reklamen.
Samme tall, ulike svar
I en artikkel 14. februar 2025 sammenlignet Bondebladet dødelighetstall som avisen hadde fått fra Norsk Kylling, Nortura og Den Stolte Hane. Avisens konklusjon var at tallene for de undersøkte årene ikke viste noen signifikant forskjell mellom aktørene. Professor Birger Svihus ved NMBU advarte mot å tilskrive forskjeller mellom produsenter til kyllingtypen alene: Fôr, fjøs, smitte og stell kan også påvirke hvor mange kyllinger som dør.
Norsk Kyllings fagsjef Merete Forseth protesterte i et innlegg 18. februar. Hun mente Bondebladet la for stor vekt på 2022 og 2023, da selskapet hadde særskilte problemer med sykdom og fôr. Hun viste til lavere dødelighet i det hun kalte normalår, og til forskning som sammenlignet Ross 308 og Hubbard JA787 under mer like forhold. Hun pekte også på andre helsemål enn dødelighet, blant annet sykdommer og skader under føttene.
Svihus svarte 20. februar at også en sammenligning før og etter et bytte av kyllingtype har svakheter dersom produsenten samtidig endrer måten den driver på. Etter hans vurdering gir tallene fra kommersiell produksjon ikke grunnlag for å fastslå at Hubbard JA787 har lavere totaldødelighet enn Ross 308.
Dette er kjernen i uenigheten: Sammenligner vi forskjellige produsenter i samme periode, eller samme produsent før og etter en omlegging? Begge metodene kan påvirkes av mer enn kyllingens gener. Vi har ikke grunnlag for å avgjøre den faglige striden ved å velge det tallet som passer best i en overskrift.
Det finnes samtidig publiserte norske undersøkelser som fant lavere dødelighet og færre helseproblemer i den undersøkte produksjonen med Hubbard JA787 enn med Ross 308. Resultatene må leses sammen med hvordan undersøkelsene er gjennomført. Og uansett er dødelighet bare ett mål: En kylling kan overleve, men likevel ha skader eller problemer med å bevege seg.
Hvem selger den «bedre» kyllingen?
Sanson stiller også et økonomisk spørsmål. De navngitte kyllingtypene i ECC-standarden kommer fra Hubbard og Aviagen. Hubbard er en del av Aviagen-gruppen, som tilhører det tyske EW-konsernet. Aviagen står også bak Ross 308. Det betyr at samme konsern selger både kyllingtypen mange dyrevernorganisasjoner vil fase ut, og flere av typene som kan brukes for å oppfylle ECCs krav.
En konkurrent, Hendrix Genetics, eier SASSO og tilbyr også kyllinger som vokser saktere. Enkelte SASSO-hybrider er akseptert i andre velferdsordninger. Det er derfor rimelig å spørre hvorfor disse ikke står blant de navngitte hybridene i ECC.
Svaret kan ikke være at ECC formelt er stengt for andre selskaper. Standarden åpner for nye kyllingtyper som oppfyller kravene i den angitte velferdsvurderingen. RSPCA opplyser at slike tester utføres uavhengig. Vi kan derimot ikke fastslå ut fra kildene vi har, hvorfor en bestemt SASSO-hybrid ikke er med: om den ikke er meldt inn, ikke er ferdig vurdert eller ikke har oppfylt kravene. Det finnes heller ikke grunnlag her for å hevde at EW-konsernet bestemmer ECC-kravene.
Hva skal kunden tro?
Det er reelle penger i både kyllingavl og produkter som selges med strengere dyrevelferdskrav. Derfor bør produsenter og dyrevernorganisasjoner tåle spørsmål om hvordan de måler forbedringer, og hvordan en ny kyllingtype kan bli godkjent.
For den som kjøper kylling i Hønefoss, er det viktigste likevel ikke navnet på avlskonsernet. Det er om fuglene har hatt god helse, plass til å bevege seg og forhold som lar dem utøve naturlig atferd. Slike spørsmål kan ikke avgjøres av ett dødelighetstall eller ett merke alene. De krever åpne tall, flere mål på dyrenes velferd og en tydelig forklaring på hva som faktisk er kontrollert.
Denne artikkelen er AI-assistert
