Vi gjør allikevel oppmerksom på at dette er en artikkel for spesielt interesserte!

Som navnet tilsier består en blokkjede av en kjede av blokker. Blokkene inneholder informasjon i form av digital data, og hvilken form for informasjon er det egentlig bare fantasien som setter grenser for. Men fra et finansielt perspektiv kan dette eksempelvis være en transaksjon der blokken inneholder informasjon om et beløp person A har sendt til person B.

I tillegg til informasjonen inne i blokken inneholder den to andre komponenter. Begge er det som kalles for en ’hash’, som kan sies å være fingeravtrykket til de enkelte blokkene. Hver blokk kommer da med sitt eget, unike fingeravtrykk, i tillegg til fingeravtrykket til den foregående blokken.

Dersom noe av informasjonen inne i blokken endres vil også fingeravtrykkene gjøre det. Blokkjede-teknologi baserer seg på desentralisert verifisering fra en rekke forskjellige datamaskiner (kalt noder) på nettverket. For at en blokk skal settes inn i kjeden må alle nodene bekrefte at informasjonen i blokken stemmer, altså at fingeravtrykket ikke har blitt endret.

Skulle en av nodene oppdage at en blokk har blitt tuklet med vil den avvises, og vil ikke være gyldig på blokkjeden. Tenk på hver kjede som et låst Excel-ark, der det kun er mulig å føre inn nye tall dersom tusenvis av ukjente personer bekrefter at informasjonen stemmer.

Hvis alt er i orden med den nye blokken vil den legges til i kjeden – og dermed får du en blokkjede. Fordi man både må endre informasjonen, fingeravtrykket, og alle nodenes verifiseringsmetode for å kunne tukle med en blokk anses blokkjede-teknologi som nærmest vanntett for forsøk på hacking.

Bitcoin og kryptovalutaens begynnelse

Det sier seg selv at når man har et digitalt system som ikke kan gjennomtrenges, og som kan brukes til å flytte nesten alle former for informasjon, åpner det for et uendelig antall muligheter. Bitcoin var verdens første desentraliserte valuta, og ’Excel-arket’, altså transaksjonshovedboken, ble lansert i 2009, basert på nettopp blokkjede-teknologien.

Med Bitcoin kom altså kryptovalutaens begynnelse. For første gang var det mulig å sende penger direkte mellom personer, helt uavhengig av en sentralbank eller regjering. Hver transaksjon måtte verifiseres i henhold til blokkjede-sikkerheten, men fordi dette ble gjort direkte på nettverket trengte man ikke en tredjepart som en bank eller en betalingsleverandør.

Bitcoin vokste kraftig i popularitet i 2013. Allerede da hadde prisen økt med godt over 35.000% på under tre år. I løpet av denne perioden hadde flere andre kryptovalutaer også blitt lansert, og markedet begynte å vokse seg stort. Det var imidlertid fortsatt begrenset til kryptovaluta-formålet og deres tilhørende blokkjeder.

Ethereum: Andre generasjons blokkjede-teknologi

Ethereum var sent ute på kryptovaluta-banen, og allikevel revolusjonerte den markedet slik det hadde sett ut frem til 2015. Med Ethereum kom nemlig et åpen kilde-prosjekt – der hvem som helst kunne benytte seg av blokkjeden for å utvikle nesten hva som helst.

Før Ethereum var blokkjeder begrenset til å fungere som sikring og verifisering av kryptovalutaer. Da prosjektet ble lansert, to år etter grunnleggeren Vitalik Buterin foreslo det, vokste det seg enormt på rekordtid. Nå var nemlig ikke blokkjeden lenger teknologi reservert kryptovalutaer; med Ethereum ble det mulig å utvikle det som kalles for smartkontrakter og blokkjede-baserte applikasjoner.

En smartkontrakt er en forhåndsprogrammert digital kontrakt mellom to parter. I motsetning til en vanlig kontrakt er en smartkontrakt nærmest vanntett. Her vil en verdi eller valuta overføres til et program, som kjører den fastsatte koden inntil alle kriteriene for utførelse av kontrakten innfris.

Enkelt forklart kan man si at Ola setter inn leiepengene sine i et program for smartkontrakter. Kriteriene som må innfris for at utførelseskoden skal kjøres er at måneden må passere den 15., som er Olas frist for leien. Da vil midlene umiddelbart overføres til huseieren hans. Ved hjelp av den desentraliserte blokkjeden verifiseres transaksjonen av nodene på nettverket, og er dermed sikrere og raskere enn eksempelvis en bankoverføring.

Hvilke muligheter gir teknologien?

Mulighetene innen blokkjede-teknologi er enorme. Selv om det i lang tid var valutaer som dominerte teknologien har stadig flere prosjekter kommet på banen som utfordrer eksisterende tradisjonelle systemer. Overføring av informasjon er nøkkelordet, og hvis man setter dette i et digitalt perspektiv kan det potensielt revolusjonere samfunnet vårt.

Selv om det er penger vi er mest vant til å overføre digitalt er det ingenting i veien for at man skal kunne lage systemer basert på blokkjede-teknologien til en rekke andre formål. Her er bare et lite utvalg av dem:

• plattformer til sosiale medier
• desentraliserte applikasjoner (applikasjoner på blokkjeden, i stedet for i én sentral database)
• overføring av sensitiv informasjon, som medisinske dokumenter eller ID-papirer
• salg og kjøp av boliger eller andre reelle verdier
• arbeidskontrakter, leiekontrakter og andre kontrakter som krever tillit mellom to parter

Hovedfordelen med blokkjeden er nettopp at den er så sikker. Når nettverket må bekrefte samtlige blokker for at de skal kunne tilføres kjeden blir det så å si umulig å endre på eksisterende informasjon. Informasjonsstykkene er heller aldri hele før de faktisk ankommer mottakeren sin. Det sendes eksempelvis aldri 500 Bitcoins i én blokk – disse vil være spredt over mange blokker, og tusenvis av nodeverifiseringer.

Hvordan kan en digital valuta være verdt noe?

Når man er vant med et tradisjonelt pengesystem kan det være vanskelig å forstå hvordan en helt digital valuta kan ha noen reell verdi. Den enkleste forklaringen er at kryptovalutaer alltid handler om implementering. Jo flere som bruker valutaen, eller tjenesten den er knyttet opp mot, jo mer vil den øke i verdi.

På mange måter er altså kryptovaluta ganske like aksjer i et firma. Dersom firmaet øker i verdi vil aksjene også gjøre det. Hvis du holder kryptovaluta på et prosjekt som det blir stor etterspørsel etter vil også pengebeholdningen vokse.

Hvor mye kryptovaluta kommer til å vokse er det ingen som vet – men blokkjede-teknologien er definitivt kommet for å bli.

Denne artikkelen er skrevet av kryptonettsiden Coinweb.no