mandag, 14 oktober 2019 07:49

Vil lære mer fra Utøyaoverlevende

Skrevet av
Vil lære mer fra Utøyaoverlevende Arkivfoto: Frank Tverran

Høsten 2019 gjennomfører NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)  den fjerde intervjurunden i studien av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre.

– Nå er åtte år gått siden terrorangrepet 22. juli 2011, og for de fleste av oss er hendelsene kommet litt på avstand. For mange av de berørte setter derimot angrepet fortsatt preg på hverdagen, og mange sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet.

Det sier Grete Dyb, forsker hos NKVTS og prosjektleder for studien av de overlevende fra Utøya.

Vet lite om langtidsvirkninger

Forskningen om de berørte og deres situasjon etter 22. juli har så langt gitt mye nyttig kunnskap, og har hatt stor betydning for beredskap rundt katastrofer både i Norge og utlandet.

Nå vil forskerne lære mer om langtidsvirkninger av å være utsatt for terror.

NKVTS ønsker særlig å komme i kontakt med overlevende og foreldre som ikke tidligere har deltatt i studien, men som har et ønske om å være med i siste runde av undersøkelsen.

 – Tidlige reaksjoner og helseplager kan føre til kroniske problemer som påvirker arbeid og utdanning for unge mennesker. Vi vet også at mangel på oppfølging over tid etter slike hendelser kan bidra til kroniske plager, sier Dyb.

Individuell tilbakemelding

Deltakere som ønsker det, kan få tilbakemelding på egne data. NKVTS har utarbeidet en beredskapsplan for deltakere i studien, og vil bistå med veiledning for deltakere som har udekkede hjelpebehov.

Måler søvn og aktivitet

– Denne gangen inviterer vi også til å delta i en måling av aktivitet og søvn. Bakgrunnen for dette er at mange kan slite med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse, forteller Dyb.

Bakgrunn

Utøyastudien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har siden 2011 fulgt opp de som var på Utøya 22. juli, og deres foreldre. Det har vært tre runder med datainnsamlinger hvor de berørte er blitt intervjuet om deres opplevelser og hvordan de har hatt det etterpå.

Resultater fra Utøyastudien har blitt publisert i over femti internasjonale tidsskrifter.

Ved første datainnsamling fire måneder etter hendelsen, rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende post traumatisk stress lidelse (PTSD). Tre år etter hadde antallet gått ned til å gjelde omkring 1 av 6.

Dette er fremdeles betydelig flere enn det vi ser i befolkningen for øvrig. Et traume kan sitte igjen lenge etter hendelsen og kan være usynlig for andre. Det kan være lite og ubetydelig en dag, og stort og uhåndterbart en annen. Mange kan likevel klare å håndtere hverdagen. Andre opplever store vansker og faller ut av arbeidsliv og fellesskap.

Andre saker å lese

Ekspropriasjon - eller fastlåst konflikt med kjent aktør?

17-04-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Ekspropriasjon - eller fastlåst konflikt med kjent aktør?

Kommunen vedtok tvang etter årelang strid - men hvem har ansvaret for at det låste seg?

Les mer i RingeriksAvisa

Pottitbua AS konkurs

16-04-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Pottitbua AS, tidligere kjent som Kraft Pizzeria Utvikling AS, har meldt oppbud. Konkurs ble åpnet 15.4.26. Bostyrer er advokat Christina Sagbakken. Frist for å melde krav i boet er 20.mai.

Les mer i RingeriksAvisa

Sykehusene brukte 240 millioner kroner på tolker i fjor – Frp vil innføre egenbe…

16-04-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Sykehusene brukte 240 millioner kroner på tolker i fjor – Frp vil innføre egenbetaling

Frp krever at innvandrere med mer enn tre års botid selv må betale for tolk i møte med det offentlige. På sykehusene har utgiftene mer enn doblet seg på fem...

Les mer i RingeriksAvisa

Lade elbilen hjemme vs. offentlige ladestasjoner - hva er mest kostnadseffektivt…

15-04-2026 RingeriksAvisas bilmagasin Jan Erik Johansen - avatar Jan Erik Johansen

Lade elbilen hjemme vs. offentlige ladestasjoner - hva er mest kostnadseffektivt?

For de fleste norske elbilister er hjemmelading som regel det billigste alternativet per kWh - og samtidig det mest forutsigbare i hverdagen. Offentlig lading kan likevel være det beste valget...

Les mer i RingeriksAvisa