– Det er på høy tid at Norge får på plass en varig løsning for barn som sitter på mottak og venter på at asylsøknaden deres skal behandles, sier han til NTB.

KrF fikk i 2019-budsjettet gjennomslag for å sette av 15 millioner kroner til et pilotprosjekt for raskere bosetting. Ropstad mener den nye modellen gir barna den støtten og omsorgen de sårt trenger mens søknaden blir behandlet.

Barne- og likestillingsdepartementet håndterer bosetting av asylsøkere og skal tidlig neste år gjøre en nærmere avklaring av formålet med bevilgningen, får NTB opplyst.

Lillehammer klar

Lillehammer er klar til å være pilotkommune når departementet har sagt sitt.

– Lillehammer kommune har kapasitet, fagfolk og er klare for å gå i gang i dette prosjektet. Vi ser at det vil være et viktig og riktig steg i utviklingen av bosettingen av enslige mindreårige asylsøkere i Norge, sier Hans Kristian Enge i kommunen til NTB.

Lillehammer har drevet med bosetting av enslige asylbarn siden 2009 og har i dag fire bofellesskap for denne gruppen. Kommunen følger opp over 30 ungdommer i bolig, fosterhjem og ute på egen hybel.

– Situasjonen de siste årene har vist at flere ungdommer som flyttes mye, opplever stor usikkerhet i sin bosituasjon ved mottak og omsorgssenter i Norge. Dette, sammen med en uavklart oppholdssituasjon, fører til en stor fare for retraumatisering, sier han.

Enge håper hurtigere bosetting kan gi asylbarna stabilitet i hverdagen og nødvendig ro og bistand til å håndtere sin situasjon.

Fra Nederland

Modellen Norge lar seg inspirere av, kommer fra Nederland. Der har én stiftelse ansvar for alt fra mottak og vergemål til rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Barnet blir hurtigbosatt uavhengig om det har fått varig eller midlertidig opphold.

– Vi vet at ventetiden for disse barna er en stor psykisk påkjenning. Den nye løsningen kan sørge for at barna får bo i en familie og være del av et lokalsamfunn mens asylsøknaden deres behandles, sier programsjef Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

Enslige mindreårige asylsøkere som ble bosatt i Norge i 2017, hadde i gjennomsnitt bodd 19 måneder i mottaksapparatet fra saken ble opprettet til de ble bosatt i en kommune. Sammenlignet med 2013, var dette en økning på 13 måneder.

– Barna sitter altfor lenge i mottaksapparat og mangler trygge omsorgspersoner rundt seg. Den nye modellen løser begge deler, sier Aarak.

Mye kritikk

Regjeringen har fått mye kritikk for behandlingen av de enslige asylbarna.

I oktober skrev Riksrevisjonen i en rapport at kvalitetskontroller og tilsyn med omsorgssentre for asylbarn under 15 år, ikke gjennomføres i samsvar med krav i lov og forskrifter.

Regjeringen har også fått kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt, og for å videreføre bruken av midlertidig opphold.

Det har de siste årene vært en økning i antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, får midlertidig opphold og må forlate landet når de fyller 18 år.

I sommer fikk Norge også kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak.